Etter flere dårlige år for nye utbyggingsplaner på norsk sokkel, tar det seg kraftig opp i år. Bare i desember er det ventet planer for over 100 milliarder kroner.
I forrige uke kom den største – Statoils Johan Castberg-prosjekt til 49 milliarder kroner.
Yme
- Oljefelt i Nordsjøen som ble oppdaget i 1987, var i produksjon fra 1996 til 2001, men ble stengt ned på grunn av høye kostnader og lav oljepris.
- Ny plan for utbygging og drift (PUD) for gjenutbyggingen av Yme ble godkjent av den norske regjeringen den 11. mai 2007.
- Plattformen ble bygget i Abu Dhabi, men var full av mangler da den svært forsinket ankom Norge.
- Prosjektet skulle egentlig koste 4,9 milliarder, men prislappen ble til slutt om lag 11 milliarder
- I 2013 ble det besluttet at riggen skulle skrotes, uten noen gang å ha vært i produksjon
- Nå skal operatør Repsol, tidligere Talisman, forsøke å bygge ut feltet på nytt
En annen utbyggingsplan det er knyttet spenning til er Repsols forsøk på å gjenopplive Yme.
Skandale
Feltet har vært en langvarig verkebyll for selskapet, som før Repsol-oppkjøpet het Talisman Norge. Yme-plattformen var kraftig forsinket og full av mangler da den kom fra verftet i Abu Dhabi. Til slutt ble det bestemt at den måtte skrotes – uten noen gang å ha vært i produksjon.
Prosjektet skulle egentlig koste knappe fem milliarder kroner, men prislappen endte til slutt på om lag elleve milliarder.
Etter langvarige vurderinger har Repsol nå bestemt seg for å forsøke å bygge ut feltet på nytt for åtte milliarder kroner. Denne gangen skal en betydelig overvekt av arbeidet gjennomføres av norske leverandører.
– Vi ønsker å gjøre utstrakt bruk av norske leverandører og norsk kompetanse for å få den kvalitet som forventes av en utbygging på norsk kontinentalsokkel, sier pressekontakt Grethe Elise Foldnes i Repsol.
Leier rigg
Hun vedgår at de dårlige resultatene fra forrige utbyggingsforsøk er en viktig årsak til at selskapet denne gangen hovedsakelig ser til Norge.
– At det ligger erfaring og læring til grunn for denne beslutningen, bør være åpenbart, sier Foldnes.
Når Yme nå bygges ut igjen, er det et mindre omfattende prosjekt enn sist. Det skyldes blant annet at mye av utstyret som allerede er plassert på havbunnen, skal brukes også i denne utbyggingen. Det gjelder for eksempel brønnrammer, rørledninger og lagringstank.
Ni brønner som allerede er boret, skal også brukes videre. I tillegg skal det bores seks nye brønner.
Det bygges ikke ny plattform. Istedenfor skal det benyttes en kombinert bore- og produksjonsrigg. Repsol har allerede inngått en femårig leiekontrakt på den oppjekkbare riggen Mærsk Inspirer. I avtalen med Mærsk Drilling ligger også en opsjon på ytterligere fem år.
70 prosent til Norge

Grethe E. Foldnes. Foto: Repsol
Totalt ender investeringene på «Yme New Development» på rundt åtte milliarder kroner.
– Vi antar at norske leverandører vil stå for 70 prosent av dette, sier Foldnes.
Flere kontrakter er allerede tildelt, blant andre til Subsea 7, Kværner Værdal og DNV GL.
Mærsk-riggen må også oppgraderes før den kan tas i bruk. Det er ventet at denne kontrakten snart tildeles, og det samme gjelder produksjonen av ny brønnhodemodul.
– Her konkurrerer norske verft helt i front, men vi kan selvfølgelig ikke si noe om tildeling før anbudsprosess og forhandlinger er ferdige, sier Foldnes.
– Vitner om pågangsmot
Fagforeningene i oljenæringen har tidligere vært kritisk til at mange oppdrag gikk til utlandet. Safe-leder Hilde-Marit Rysst er fornøyd med at Repsol denne gangen i hovedsak velger norske leverandører.
– Det er gledelig at man satser på norsk kvalitet. Med norsk fagkompetanse har jeg tro på en solid gjennomføring av prosjektet, sier Rysst.
Hun berømmer Repsol for å ta en ny sjanse på Yme.
– Det vitner om pågangsmot og et ønske om å bidra på norsk sokkel, sier Rysst.

Hilde Marit Rysst, leder i fagforbundet Safe. Foto: Siv Dolmen
Bevis på snuoperasjon
Forbundsleder Frode Alfheim i Industri Energi er også glad for at Repsol nå velger norsk.
– Det er veldig bra. Norske leverandører trenger hver bidige kontrakt de kan få, sier Alfheim.
Han mener dette er ett av bevisene på at norsk leverandørindustri har lyktes med snuoperasjonen etter at mange oppdrag gikk til Asia for noen år siden.
– Leverandørene har gjort seg konkurransedyktige. Det viser at hardt arbeid har gitt resultater, sier Alfheim.