Mattilsynet mistenker at den dødelige fiskesykdommen ILA er i ferd med å spre seg i Hardangerfjorden, nærmere bestemt ved Nebbo i Kvinnherad kommune.
Fakta
INFEKSIØS LAKSEANEMI (ILA)
Forårsakes av et virus som sannsynligvis er av samme familie som influensavirus.
Viruset fører til sykdom på laks men har ingen betydning for folkehelsen.
ILA regnes som en alvorlig smittsom sykdom i Norge.
ILA-utbrudd forekommer nesten bare hos atlantisk laks i sjøvannsoppdrett, og ble første gang påvist i Norge i 1984.
Antall ILA-utbrudd per år hadde en topp i 1990 med mer enn 80 utbrudd.
På slutten av 80-tallet og begynnelsen av 90-tallet innførte norske myndigheter en rekke tiltak for å bekjempe sykdommen.
Konsekvensene har allerede vært store for oppdretterne på stedet.
– Vi oppdaget symptomer hos fisken 11. mai og rapporterte dette til Mattilsynet samme dag, sier Erlend Haugarvoll, daglig leder i Lingalaks AS til BT.
Dette er en av to oppdrettere som har fisk i det utsatte området. Så snart symptomene ble oppdaget, satte Lingalaks i gang med nedslaktingen.
– ILA har ikke innvirkning på mennesker, men smitter forholdsvis raskt mellom laks, og er dødelig for dem. Vi slaktet all fisken vår på stedet umiddelbart. Det var 170.000 fisk til sammen, sier Haugarvoll.
– Taper 3-4 prosent av driften
– Hvilke konsekvenser har det for driften?
– Ganske store. Vi taper mellom tre og fire prosent av fisken vår. Det innebærer litt risiko å drive med biologisk produksjon, sier Haugarvoll, og legger til:
– Det er leit, men heldigvis skjer dette sjeldent. Det er rundt 20 år siden vi har opplevd noe tilsvarende.
Mattilsynet har nå båndlagt området, og er i gang med å planlegge videre kontrollering av det mulige sykdomsutbruddet. I en pressemelding 15. mai kommer det frem at Mattilsynet har nedlagt strenge regler for rask nedslakting av fisk med sykdomstegn.
«Det er sendt oppfølgende prøver til Veterinærinstituttet for eventuelt å kunne stadfeste diagnosen ILA.» heter det ipressemeldingen.
– Det er de som står for all overvåking av området og alt vi gjør er i samråd med dem, sier Haugarvoll.
Kan måtte avgrense 20 kilometers areal
– Hva gjør dere videre?
– Vi rydder opp etter nedslaktingen. Det vil si å vaske og desinfisere lokaliteten etter Mattilsynets regler.
Dersom sykdommen blir bekreftet, vil det innen kort tid opprettes et kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe ILA. Et kontrollområde vil medføre restriksjoner blant annet på trafikk i havområdet.
«Det må forventes en utstrekning på cirka 10 til 20 kilometer fra lokalitet med ILA», skriver Mattilsynet.
Fylkesnes fisk AS driver også oppdrett på Nebbo. Det har ikke lykkes BT å komme i kontakt med dem for en kommentar tirsdag kveld.
I Chile har ILA vært et omfattende problem, og ført til kollaps for hele oppdrettsnæringen.
Kina har innført forbud mot import av norsk laks fra områder med ILA-smitte, noen som spesielt har rammet produsenter i Sør-Trøndelag, Nordland og Troms.
– Målet i en slik jobb må alltid være å forlate organisasjonen bedre rustet enn da du kom, sier Framos nye toppleder Sameer Kalra.
– Men det skal faktisk bli vanskelig i Framo.
Et google-søk avslører lite om Sameer Kalra. Noe inderen er svært fornøyd med. Men han kan vise til en imponerende CV med flere maritime toppjobber.
Likevel er det fortsatt ukjent for mange at ny toppsjef er på plass for å lede Framos rundt 1150 ansatte.
Brukererfaring
Kalra kunne nok heller aldri se for seg da han seilte som maskinsjef og håndterte Framo-pumper, at han nærmere 25 år senere skulle blir sjef for produsenten i Bergen.
I februar i år reiste han til Bergen for å overta direktørsstolen.
Bergensbasert industrikonsern som produserer pumper for tankskip og oljeinstallasjoner og yter service til skip og offshore.
Etablert av Frank Mohn i 1938.
Det meste av pumpeproduksjonen foregår på Fusa og Flatøy.
April 2014 ble det kjent at det svenske konsernet Alfa Laval hadde kjøpt Frank Mohn AS for 13 milliarder kroner.
Pumpene markedsføres nå som “Framo – an Alfa Laval brand”
Frem til da hadde Framo-traveren Ivar K. Johannessen ledet selskapet sammen med svenske Peter Calberg fra juni 2015, etter at Magne Sangolt forlot stillingen som administrerende direktør tidligere det året.
Fra hjørnekontoret på Askøy ser Kalra kundenes skip seile forbi. Det er snart to år siden pumpeleverandøren flyttet administrasjonen og alt selskapet hadde i Heldal i Bergen til nye, lyse lokaler i Florvåg.
Kalra synes det er et privilegium å få styre Framo-skuta.
– Jeg har kjent produktet som bruker og vært hands-on fra den andre siden. Det er tillitserklæring å få ansvar for et så anerkjent produkt.
Kalra snakker engasjert om pumpeprodusenten og verdiene som preger selskapet. Eller selve DNA’et som han kaller det.
– Framo-kulturen hvor kundene settes først er vårt viktigste konkurransefortrinn. Kundene er vårt DNA. Å kopiere et produkt er lett, men å gjenskape kulturen vi har for kundeoppfølging og service er nesten umulig.
Han skryter av fundamentet som Trond Mohn har bygget opp.
Fire brands – ét selskap
Tre år har gått siden nyheten sprakk om at det bergenske familieimperiet skulle selges til industri- og ingeniørkonsernet Alva Laval. Etter at svenskene punget ut med 13 milliarder for pumpeprodusenten, gikk “arvesølvet” over på utenlandske hender og konsernet ble innlemmet i et børsnotert selskap.
Sameer Kalra forlot sjøen for å jobbe på land. Nå er han Framos nye sjef. Foto: Chris Ronald Hermansen
For å forstå sine nye medarbeidere, tror Kalra det er en styrke at han har vært gjennom det samme.
– Siden 1994 har jeg jobbet i samme selskap, men under 4 ulike brands. Jeg er glad for at jeg også har tatt denne reisen.
Alfa Laval-reisen
De siste tyve årene har jobb ført Kalra fra land til land.
Hans kone og to døtre har fulgt med på flyttelasset mellom ulike verdensdeler. Denne gangen dro Kalra i forveien, men gleder seg til konen kommer snart. Barna har flyttet hjemmefra for å studere internasjonalt.
Selv føler Framo-sjefen seg som en verdensborger:
– Jeg er oppvokst i India og ser indisk ut, men har pass fra Singapore. Jeg har bodd i både Europa og Asia. Kulturforskjellene er en reise.
Han ser over til sitt midlertidige hjem på Bryggen. Snart kommer konen. Da vil hun bestemme hvor paret bosetter seg. Foto: Chris Ronald Hermansen
Etter at den tidligere maskinsjefen forlot Maersk-flåten for 23 år siden, var det ikke siste gang han skulle jobbe for dansker.
Da han gikk i land startet Kalra i ABB Sunrod Group, men selskapet ble raskt overtatt av Aalborg Industries. De tretten neste årene jobbet han for kjeleprodusenten i Europa, Singapore og Kina. Det skulle også føre han til Framo i Bergen.
I 2011 ble det danske selskapet kjøpt opp av Alfa Laval, og Kalra fortsatte for svenskene i Singapore.
– Jeg tror Framo har funnet et godt hjem i Alfa Laval. Dette er en industriell aktør som tenker langsiktig.
Nylig la Alfa Laval frem de siste kvartalstallene. Ordreinngangen etter offshorepumper er fortsatt laber.
Pumpeprodusenten som tradisjonelt leverte til kjemikalietankredere og innen shipping, gjorde stor suksess med å bruke erfaringen sin mot oljebransjen. Fra en kontinuerlig opptur traff det stupbratte fallet også Framo.
– Ingen kunne forutsi hvor hardt denne nedturen ville ramme. Men vi har heldigvis hatt finansielle muskler til å stå gjennom den verste krisen. Vi er derfor ikke så hardt rammet som vi kunne blitt. Og det er fortsatt et langsiktig perspektiv på aktiviteten vår.
Nå er Kalra sjef for over 1150 Framo-ansatte. De fleste i Bergensområdet, men også en god andel på utekontorene fra Nederland til Houston.
Framo-sjefen setter pris på meningene nordmenn kommer med under møtet. Foto: Chris Ronald Hermansen
Om det blir flere endringer vil han ikke si noe konkret om.
– Det er for tidlig å si om vi er riktig bemannet, men det er ingen umiddelbare planer om verken ned- eller oppbemanning.
Han tenker seg om.
– Det er ikke alltid nødvendig å si opp folk. En god leder kan planlegge fremtidig bemanning ut ifra naturlig avgang. I stedet for oppsigelser, kan man la være å erstatte å folk som går av med pensjon.
Ifølge Kalra er det ingenting som tilsier at det er endret. Selv om han er klar over at kostnadsnivået er høyt og pumpene dyrere enn mange konkurrenters.
– Vårt store fortrinn er at det ikke konkurreres på pris, men på kvalitet. Og oppfølging.
Den nye Framo-sjefen sier han vil fortsette på den stien som er gått opp. Kundefokuset er sentralt. Sameer kan ikke få understreket det nok.
– Etter en stund er det kvaliteten du husker, ikke prisen. Derfor er det viktigste for oss at vi også er best på service og oppfølging. Får kunden et problem, er førsteprioritet at vi skal løse det. Så får vi diskutere etterpå hvem som tar regningen. Det viktigste er at kundenes skip og rigger holdes i drift.
– Våre kunder skal vite at de får lasten trygt ut med våre pumper
Ifølge Kalra er det viktig at de står sammen med kundene i gode og onde dager. Men når shipppingkundene deres opererer i det som er en av verdens mest volatile bransjer, går det både opp og ned.
For ti år siden førte finanskrisen til en alvorlig lavkonjuktur i de fleste industrialiserte land. Bankene måtte stramme kraftig inn på utlån og mange rederier stod uten finansiering av nye skip eller refinansiering av flåten. Med høye byggepriser inngått før krisen inntraff, rammet det usedvanlig dårlige fraktmarkedet hardt.
Nå er Kalra klar for at nye skip skal kontraheres med deres løsninger.
Kalra kan ikke utelukke nedbemanning, men mener planlegging med naturlig avgang kan forhindre det. Foto: Chris Ronald Hermansen.
3-5 år
I sin jobbkarriere er Kina det landet han har vært lengst i. Der ble Kalra i 8,5 år. Så lenge at døtrene snakker flytende mandarin. Hvor lenge han blir i Bergen er uvisst, men han anslår 3 til 5 år.
– Målet må alltid være å oppnå en organisasjon som er enda bedre rustet enn da du kom. Når det er oppnådd er det på tide å dra videre. Men dette er et veldig godt driftet selskap, så det blir vankselig.
Han søker råd i ledergruppen sin ute på Askøy, og skryter av kompetansen og erfaringen de besitter.
Han trives sammen med skandinavere.
– Jeg har stor respekt for at alle her sier meningen sin under møtet, og diskusjonen er det avgjort når beslutningen fattes. Skandinavere følger da selvstendig og lojalt opp det som er bestemt for å få best mulig resultat.
Asiatere derimot, sier sjeldent i mot sjefen, men er gjerne uenig i det som er bestemt hvilket gjør at man som sjef får følge opp mer for at alles mening skal bli hørt.
Han synes arbeidsbalansen i Skandinavia er imponerende.
– Evne til å kombinere jobb og fritid i Skandinavia er produktivt. Folk jobber når de kan være mest effektive. Mange drar for å rekke barnehage, fotballtrening og være med familie, men så logger de seg ofte på senere og får gjort mye. I Asia går de færreste hjem før sjefen forlater kontoret, uten at det alltid er så produktivt.
Børsnoteringen begrenser hva som kan røpes om utsiktene. Det hindrer ikke Kalra i å prate om kompetansen, som han betegner som bedriftens styrke.
– Likevel må vi alltid se hvordan produksjonslinjene kan utnyttes og gjøres bedre. Vi skal både investere i menneskene og produktene.
Han tror markedet må forholde seg fundamentale endringer som kommer raskt, men at det er vanskelig å peke på hvor teknologien vil snu opp ned på bransjen.
I øyeblikket fokuserer han på å utnytte mulighetene de kjenner.
Etter at Framo flyttet fra Heldal kan de se kundene sine seile forbi. Foto: Chris Ronald Hermansen
Nådd bunnen
– Jeg velger å tro på analytikere som sier vi har krysset bunnen. Rapporter fra Clarkson sier at markedet vil ta seg opp igjen fra 2019, så mange muligheter ligger foran oss.
Han synes det er viktig å huske at offshore ikke bare innebærer olje og gass fra oljeplattformer.
– Havvind er en voksende mulighet i offshoremarked. I tillegg ser stadig flere på hvordan energibehovet kan dekkes med andre kilder enn for eksempel kull. Mange land velger å bruke gass, og trenger flytende produksjonsskip til å få gassen videre. Det er uendelig mange muligheter.
Forrige fredag ble bølgekraftverket slept på plass igjen.
– Neste uke kommer fartøyet Olympic Zevs, og da vil vi laste opp kabler og koblinger, og koble på bølgekraftverket. Uken etter det vil vi koble det opp til nettet, sier Lindelöf.
Fikk skade
Det vil være første gangen bølgekraftverket faktisk produserer strøm.
– Det er en stor milepæl. Dette er veldig spennende for oss, og et stort steg. Jeg tror det finnes ett selskap til i verden som har vært koblet til nettet med bølgekraft. Vi lærte mye da vi la det ut i fjor, og skal prøve å ikke gjøre samme feil i år, sier Waves4Power-sjefen.
– Hva var det som skjedde da?
– Bølgekraftverket gikk veldig bra, men ankerlinen som var tilkoblet, gjorde at den ene bøyen lå for lavt i vannet. Vi tok den opp for å fikse det, men da fikk den en skade, og tok inn vann, som gjorde at den ble for tung. Men selve generatorbøyen lå ute i syv måneder, og klarte seg veldig bra. Den har overlevd flere stormer, sier Lindelöf.
Foreløpig består bølgekraftverket nemlig av to bøyer, en som produserer strømmen, og en som omformer den, en såkalt hub. Begge har blitt forsterket og vedlikeholdt.
Neste generasjons bølgekraftverk er under utvikling.
– Vi jobber med å få ned kostnadene til et nivå som er konkurransedyktig. Jeg regner med at vi legger ut neste generasjon i første kvartal til neste år. Det blir en mer robust og billigere bøye, som gjøres klar for masseproduksjon. Prosedyren med å legge den ut blir også enklere, som bidrar til å få ned kostnadene, sier Lindelöf.
Utviklingen skjer sammen med en rekke partnere, som Stryvo Group og Seaflex.
Det nye bølgekraftverket skal etter planen også testes ut ved Runde.
– Om vi lykkes med det, har vi avtaler med selskaper i Storbritannia og Norge om å bygge bølgekraftparker, sier Lindelöf.
Oppdrettsselskap
Han vil ikke si hvem intensjonsavtalene er inngått med, men i Storbritannia er det snakk om en øygruppe og i Norge er det et oppdrettsselskap som er interessert i å drive ved hjelp av bølgekraft.
– I Norge er det for lave strømpriser til å levere strøm til kraftnettet. Innledningsvis satser vi på anlegg som trenger strøm, og som i dag forsynes med dieselgeneratorer. Der ligger kostnadene såpass høyt at vi kan konkurrere.
Målet er å ha bølgekraftparkene på plass innen 2019.
– Vi må bygge energisystemer rundt dem, med muligheter for lagring. Det gjør vi sammen med partnerselskaper. Planen er at vi skal kunne levere systemer med både strøm, hydrogen, oksygen og ferskvann til fiskeoppdrett. Men alt avhenger av at det nå fungerer ved Runde, sier Lindeöf.
Vi får mange blinkskudd på Instagram. Her forteller vi historien bak noen av øyeblikkene på havet. Har du et bilde, merk det med #sysla. Se de andre her.
::Dan Inge Dale – juli 2015 – Nordsjøen::
Klatrer 120 meter til værs i lunsjen
– Jeg har ofte brukt lunsjpausen til å ta turen opp i boretårnet på Veslefrikk A, forteller Dan Inge Dale.
Denne julidagen hadde overflatebehandleren i Bilfinger fått ja fra Statoil-ledelsen til å ta med GoPro kamera til topps i boretårnet. Med hjelp fra isolatøren på Veslefrikk Bravo fikk han laget en selfistang, så han selv kunne bli med i bildet.
– Når været er så bra vil jeg gjerne ta litt bilder, men hovedsaklig klatrer jeg opp for litt ro. Jeg får litt egentid i tårnet, og kan nyte utsikten før det er tilbake på jobb.
Selv om lunsjpausen går kjapt når det skal klatres helt opp og ned i et 120 meter høyt boretårn, mener Dale det er verdt det.
– Det er bare utrolig herlig å få en slik stund midt på dagen i ett sånt vær. Det gir energi og godt humør! 🙂
I desember 2008 utgjorde petroleumsskatt 31,7 prosent av skatteinnbetalingene i Norge. I april i år var andelen nede i 6,5 prosent, ifølge Stavanger Aftenblad.
Den samlede skatteinntekten fra petroleumsutvinning på norsk sokkel var i 2008 på 239,4 milliarder. I fjor var det tilsvarende tallet 41,1 milliarder kroner, skriver Aftenbladet.
– Olje og gass spiller en mindre viktig rolle i norsk økonomi nå, sier Klaus Mohn, professor i petroleumsøkonomi ved Universitetet i Stavanger (UiS).
Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at staten hittil i år har tatt inn 3 milliarder kroner mer i skatt enn i fjor på samme tid, så norsk økonomi ser ut til å gå oppover, men ikke takket være oljeskatter, snarere tvert imot. Sammenlignet med samme periode i fjor er skatteinntektene fra petroleumsnæringen gått ned 4,7 milliarder.
Norske klimagassutslipp utgjorde 53,4 millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2016, viser foreløpige tall. Det er en nedgang på litt under 1 prosent fra året før.
Det ble sluppet ut nesten 0,5 millioner tonn mindre klimagasser, målt i C02-ekvivalenter. Viktigste årsak er redusert bruk av fossile brensler til veitrafikk og olje- og gassutvinning, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).
Nedgang i transport
Selv om vi eier flere biler og kjører mer med dem, bidro innblanding av biodrivstoff i bensin og diesel sterkt til nedgangen i klimagassutslipp fra veitrafikk, som sank 3,6 prosent i 2016. I fjor ble det likevel solgt 4,3 milliarder liter bensin og autodiesel – 119 millioner liter mer enn året før.
Også utslippene fra olje- og gassektoren gikk ned i fjor sammenlignet med 2015. Denne nedgangen er på 1,6 prosent, skriver byrået.
– Ikke imponert
Løsningen for å få ned utslippene er å redusere drivstoffbehovet – ikke å lene seg på «regnskogdiesel», mener Naturvernforbundet.
– Dessverre skyldes nedgangen i klimagassutslipp hovedsakelig at nordmenn kjører med palmeolje på tanken. Naturvernforbundet har lenge ment at rask innfasing av biodrivstoff er problematisk, og vi ser konsekvensene av dette nå, sier leder Silje Ask Lundberg.
Natur og Ungdom mener regjeringen må ta ansvar for at resultatene ikke er bedre.
– Dette er museskritt. Sammenlignet med våre naboland er det som om norske politikere ikke løfter en finger for å møte menneskehetens største utfordring, sier Natur og Ungdom-leder Ingrid Skjoldvær.
Oljeproduksjonen gikk ned 2 prosent i april sammenlignet med mars, men ligger 4,2 prosent over Oljedirektoratets prognose, viser foreløpige produksjonstall.
Oljedirektoratets foreløpige produksjonstall viser en gjennomsnittlig dagsproduksjon av fat olje, NGL (natural gas liquids) og kondensat. I april lå den gjennomsnittlige dagsproduksjonen på 2.111.000 fat. Det er en nedgang på 38.000 fat fra mars.
2, 3 prosent over
Det totale salget i april var 10,6 milliarder standard kubikkmeter. Det er 4,2 prosent mer enn produksjonen i april 2016. Totalt ligger petroleumsproduksjonen hittil i år på om lag 83,2 millioner standard kubikkmeter oljeekvivalenter. Det er omtrent 2,3 prosent over prognosene.
Kontraktsverdien er på 17,2 millioner dollar, skriver Fred. Olsen Energy i en børsmelding.
I starten av mars avsluttet riggen en brønn for Statoil på Sygna-feltet i Nordsjøen og ligger i dag i varmt opplag.
– Bideford Dolphin skal ligge ved Flekkefjord frem til kontraktens oppstart, sa Jannicke Nergaard Berg i Fred. Olsen Energy til Sysla Offshore i april.
Etter planen skal Bideford Dolphin starte boringen av den første av brønnene for Statoil innen utgangen av juli.
Statoil har besluttet å benytte seg av en opsjon som ligger i en rammeavtale for Johan Sverdrup med Krohne Instrumentation. Sistnevnte har dermed blitt tildelt en rammeavtale for all flow-instrumentering til Johan Castberg .
Avtalen gjelder alle mengdemålere for hele prosjektet. Avtalen innbefatter målere basert på forskjellige teknologier som differensial trykk, variabelt areal, elektromagnetisk, ultralyd og coriolis.
Avtalen med Statoil er utarbeidet av Aker Solutions og skal administreres av dem, skriver selskapet i en pressemelding.
Tidligere denne uken ble det klart at Krohne Instrumentation har inngått to andre avtaler.
Det brasilianske rederiet CBO skal utstyre en av sine eksisterende forsyningsskip med en ny patentert dual draglink subsea kran (DDC) fra Rolls-Royce. Det blir verdens første leveranse av en kran som er utviklet for bruk av både fibertau og stålvaier.
Kranens skal installeres på fartøyet CBO Manoella, som nå blir ombygget fra PSV til en RSV (ROV Support Vessel), og skal inn i et tre år langt oppdrag for det brasilianske oljeselskapet Petrobras. Kranen har aktiv hiv kompensering (AHC), det vil si at den kompenserer for bølgebevegelser i båten, og den er designet for sikker og effektiv håndtering av moduler i offshore subsea-operasjoner.
Kan løfte 50 tonn
– Dette er en av to fartøy som CBO nå bygger om fra PSV til RSV, og vi er veldig fornøyde med fleksibiliteten som kranen fra Rolls-Royce gir. En hybrid-løsning med bruk av enten fiber eller stålvaier, gjør at CBO Manoella er forberedt til å ta på seg en større variasjon av subsea-oppdrag i fremtiden, sier Marcelo Martins, teknisk direktør hos CBO.
Hybridkranen som er bestilt av CBO har en løftekapasitet på inntil 50 tonn og kan operere på dybder opp til 3 000 meter. Når CBO Manoella går i gang med sitt første subsea-oppdrag utenfor kysten av Brasil, vil kranen være utstyrt med stålvaier. Men muligheten til å skifte til fibertau gir skipet bedre fleksibilitet i dagens utfordrende offshoremarked.
Ny utvikling
CBO Manoella er totalt 76,6 meter lang, 17 meter bred og har 2668 bruttotonn. Skipet var nytt i 2009 og har Rolls-Royce UT 715 L-design. Ved levering var det nummer to i en serie på ni skip med UT 715 L design til CBO. I dag er CBO Manoella en del av CBOs flåte på totalt 27 offshorefartøy hvorav 14 har UT-design fra Rolls-Royce.
– Vi er glade for å kunne fortsette det gode samarbeidet med CBO. Dette prosjektet er et godt eksempel på hvordan offshorerederiene nå jobber for å tilpasse seg en ny virkelighet med bruk av nye innovasjoner, sier Gary Nutter, produktdirektør i marinedivisjonen til Rolls-Royce.
Hybridkranen fra Rolls-Royce vil bli levert i tredje kvartal i år. Ordren omfatter komplett kransystem, inkludert CTCU, kabin og kontrollsystem.
I februar sikret Ocean Yield at konstruksjonsfartøyet frem til sommeren var utleid til et selskap tilknyttet Ezra Holding for 40.000 dollar dagen. Nå har rederiet fått en ny kontraktsforlengelse til samme pris.
På’ an igjen
Ezra-selskapet beholder Lewek Connector i tre måneder, med opsjon på opp til to måneder til. Den nye kontrakten blir en direkte fortsettelse når dagens avtale går ut 1. juni.
Aker Solutions skal ha inngått en intensjonsavtale med eiendomsselskapet Orkanger Bygg som skal sikre videre drift ved verftet. Orkanger Bygg eier fra før anlegget hvor driften foregår.
Totalt jobber det 76 personer på verftet, som leverer ulike moduler, rør og undervannsstrukturer til olje- og gassbransjen.
Alternativet til salg av verftet skal ha vært nedleggelse. Aker Solutions håper ifølge Adresseavisen at partene blir enige om en endelig avtale i løpet av mai.
Sittende styremedlem Kjetil Sjursen har meddelt valgkomiteen at han ikke stiller til gjenvalg. Valgkomiteen forslår Torstein Sannes som erstatter for Sjursen.
Sanness var administrerende direktør i Lundin Petroleum Norway fra 2004 til april 2015 og deretter styreleder i samme selskap frem til mars 2017, da han overtok som styremedlem i International Petroleum Corp., et annet selskap i Lundin gruppen.
Torstein Sanness har også styreverv i TGS, verdens største seismikkselskap, og Panoro Energy ASA.
– Vi startet med én båt, og det er den eneste vi har igjen i dag, sier Tord U. Kolstad.
At shipping er en syklisk næring, kan Bodøværingen skrive under på.
Men så var det også derfor han ville inn.
– Jeg har ingen bakgrunn fra denne sektoren, verken familiært eller yrkesmessig, så sånn sett er jeg en utradisjonell reder, sier Kolstad.
Ultra-lønnsomt
45-åringen har drevet med forretninger siden konfirmasjonsalder. Fra telefoner via brannslukkingsapparat gikk veien til eiendom, og som 19-åring kjøpte han sin første leilighet for utleie.
Mot slutten av 2000-tallet satt han på en betydelig eiendomsportefølje.
– Jeg hadde ledig kapital, og behov for å differensiere meg litt. Jeg ville ikke ha alle eggene i en kurv, og syntes eiendomsprisene var høye, sier Kolstad.
Han snudde seg 180 grader, og vendte blikket mot sjøen.
– Jeg var veldig fascinert av offshore, kanskje aller mest fordi det var så ultra-lønnsomt på denne tiden. Jeg har min sunne business knyttet til eiendom, og da kunne jeg ta litt mer risiko i dette segmentet.
Ville nærmere businessen
Det var 2008, og oljeprisen klatret mot 140 dollar fatet.
– Det var fantastiske tider, og det aller mest fantastiske var spot-oppdrag i Nordsjøen.
Bodø-investoren startet sine investeringer offshore med å delta i noen kommandittselskaper, satt opp av de store finanshusene.
– Men jeg følte ikke jeg kom noe nært businessen. Så i 2007-2008 valgte jeg å kjøpe mitt eget ankerhåndteringsskip, sier Kolstad.
Dermed oppsto Nor Supply Offshore – ett av få norske offshore-rederier med forretningsadresse nord for Ålesund.
295.000 kroner dagen fort Statoil
Kolstad kjøpte skipet NSO Crusader fra Tidewater for 19 millioner dollar – 90 millioner kroner (dollarkursen den gangen var 5 kroner), og så var han i gang.
– Det var mange spørsmål jeg ikke hadde svar på, men hadde kommet i kontakt med et rederi som var villige til å selge en båt til en god pris – for dem – og de kunne ta management. Så jeg satset og tok den risikoen, sier Kolstad.
Det ble en eventyrlig start.
– Vi hadde en inntjening i den fasen der som var helt utrolig.
– Det var relativt kurant å få låne 60-70 prosent av kjøpsprisen.
– Disse skipene var over 20 år gamle da du kjøpte dem. Hadde du noen betenkeligheter rundt det?
– Ja. Men jeg hadde behov for en enkel inngang og ta del i det gode markedet. Så jeg tok den risikoen. Vi følte båtene var dyre, men det var veien vår inn.
7 millioner i måneden på én båt
Selv om han hadde betalt dyrt for båtene, rant pengene inn i starten.
– Med cirka 60.000 kroner i driftskostnader, var det 240.000 kroner til overs. Hver dag. En vanlig PSV som Fortune tjente 7 millioner i måneden under vårt eierskap, det var det vi satt igjen med. Det er formidabelt. I det scenarioet var det ikke sånn sett så ille å betale 90 millioner kroner for en båt.
Verken Kolstad eller noen andre i denne bransjen trodde dette kunne vare evig.
– Men i mine beregninger la jeg til grunn at vi kunne leve godt med et ratenivå som var halvparten, eller ned mot 120.000 kroner, og en flåteutnyttelse ned mot 70 prosent. Det ville likevel vært en sunn forretning.
Eufori
Så gikk den amerikanske investeringsbanken Lehman Brothers konkurs. Et halvt år etter toppnoteringen over 140 dollar, gikk et fat olje for under 40 dollar i desember 2008.
Finanskrisen var et faktum, og Kolstad hadde truffet toppen nesten perfekt med tanke på hvor mye han hadde gitt for skipene sine.
Men selv om andre shippingsegmenter ble rammet hardt av finanskrisen, holdt offshore service-segmentet seg relativt godt helt frem til 2014.
– Vi hadde god og sunn drift hele veien. Men jeg så at det var noe som skjedde. Det ble kontrahert mye skip, dyre skip med høy belåning, som var spekket med funksjoner du strengt tatt ikke trengte. Det ble en slags eufori rundt å ha den dyreste og flotteste båten.
Først i opplag
I tillegg var det et veldig høyt kostnadsnivå i sektoren, bemerker Kolstad.
– Det reagerte jeg på, som nybegynner. Industrien hadde veldig gode rammebetingelser, og det som ofte skjer da er at man legger seg til kulturer som kanskje ikke er helt fornuftige.
Høsten 2014 sprakk det. I ettertid har mange påpekt at det ikke var noen vei utenom, men likevel var det få som forutså hvor dyp og langvarig denne bølgedalen ville bli.
Da krisen slo inn for to og et halvt år siden, gjorde Kolstad som han hadde gjort så mange ganger før da markedet kjølnet.
– Skjønte du allerede da at det skulle godt gjøres å få dise båtene i drift igjen?
– Ja. I 2015 skjønte jeg at dette så ikke lyst ut, for å si det pent. Da begynte den nye virkeligheten å slå inn. i 2014 ble ankeret kastet i hele bransjen. Og det har jo nesten radert ut næringen slik vi kjenner den.
NSO Spirit ble solgt til Afrika. NSO Champion ble også solgt.
– Det er en brøkdel vi har fått igjen, sammenlignet med hva vi ga for dem.
Selskapet NSO Fortune lå i endte med konkurs.
– Dent klarte vi ikke å finne noen løsning på. Den ble slått konkurs og solgt ut av landet.
Har tapt 50 millioner
– Hvordan ser regnestykket ut, etter knappe ti år som reder?
– Vi har nok tapt i størrelsesorden 50 millioner kroner. Det er på en måte et betydelig beløp, men også et lite beløp når du ser hvilke enorme verdier som er tapt i denne sektoren.
Kolstad sier tapet ikke har blødd inn i eiendomsselskapet.
– Som forretningsmann prøver jeg å tenke portefølje, og det var aldri aktuelt for meg å stille gjennomgående pant og ta risiko med eiendomsselskapet mitt utover et gitt beløp. Så jeg etablerte hver båt i eget selvstendig selskap, og hadde ingen forpliktelser utover det. Det endte med at jeg og de andre investorene tapte våre midler, og långiver måtte også ta tap.
Klar for å satse igjen
– Hva tenker du om satsingen din i dag?
– Det har vært veldig lærerikt og veldig spennende. Jeg har møtt mye folk, og det er en veldig fascinerende business. Så jeg håper dette kommer tilbake, og da vil jeg med den erfaring og kunnskap jeg har bygget opp prøve å være med på dette videre. Jeg klarer ikke med de korte brillene å se når det skjer, men jeg har likt å jobbe med dette.
– Så du vurderer altså å satse igjen?
– Ja, det gjør jeg. Det er billige skip å få kjøpt. Jeg følger med, men jeg er nok ikke helt der at jeg tror det er rett å kjøpe ennå. Jeg tror rett og slett ikke de endelige tapene i dette segmentet er tatt.
– Vil du i såfall gjøre noe annerledes enn i 2008?
– Jeg likte forretningsmodellen med skip på korte kontrakter. Men det er jo såklart også det mest risikoutsatte, sier Kolstad.
– Den skal operere i Nordsjøen. Det er usikkert hvor langt til havs vi skal, men den skal i alle fall stå så langt ute på sokkelen som plattformene gjør, sier driftsdirektør i bergenske Erko Seafood, Endre Haugland.
Fredag slapp selskapet nyheten om at de i samarbeid med Global Maritime har utviklet det som skal bli en oppdrettsplattform under navnet North Sea Fishfarm. Formålet er nå å flytte virksomhet bort fra kysten, og langt til havs for å åpne store produksjonsarealer.
Haugland opplyser til Sysla at konstruksjonen, som blant annet er utstyrt med egen helikopterplattform, vil romme to millioner laks.
12.000 tonn fisk
– Det blir omkring ti ganger så mye som de merdene vi opererer med i dag. Den kan ikke sammenlignes med noe av det som eksisterer i dag. Vi snakker omkring 12.000 tonn fisk, sier driftsdirektøren.
Han forteller at selskapet har satt en tidshorisont for prosjektet, men vil ikke avsløre den ennå. Han vil heller ikke opplyse kostnadsrammene som er beregnet.
– Men vi satser på bygging i Europa eller Asia, sier Haugland.
25 meter over havet
Oppdrettsplattformen er designet for å tåle bølger på over 15 meter, og sidene måler 120 meter i lengde. Når plattformen er festet til bunnen, vil den stikke 25 meter over havoverflaten.
– Det er usikkert hvor mange personer som må bemanne plattformen, men svært mye vil være automatisert. Søknadene er allerede levert, så nå vil vi jobbe videre med prosjektet mens de behandles, sier driftsdirektøren.
– Vi er glade for å rapportere våre beste underliggende resultater til dags dato, skriver administrerende direktør i Höegh LNG Holdings Ltd., Sveinung J. S. Støhle i onsdagens børsmelding og som kommentar til årets første kvartalsrapport.
Driftsresultatet før avskrivninger og nedskrivninger viser 36,7 millioner dollar, noe som er en oppgang på nesten ti millioner dollar. Sammen med et resultatet etter skatt som har økt med mer enn fem millioner dollar, til 11,4 millioner dollar, viser det at året har startet godt for rederiet.
Støhle forventer ifølge børsmeldingen også at utviklingen skal fortsette i samme retning.
– Fremover forventer vi den lignende stegvis forbedringer i inntjeningen, når vi starter opp arbeidet med våre langtidskontrakter i Ghana, Pakistan og Chile, sier den administrerende direktøren.
Anton Dibowitz sitter i dag som markedsdirektør men vil overta 1. juli som administrerende direktør etter Per Wullf.
– Jeg er svært beæret over at styret har utnevnt meg til å overta for Per som administrerende direktør i Seadrill. Vi har en verdensledende virksomhet med høyt kvalifiserte mennesker, en ung og moderne flåte og sterke kundeforhold. Det er kortsiktige utfordringer å overvinne i Seadrill og i industrien, men jeg ser frem til å bidra for å Seadrill tilbake til vekst, sammen med det gode laget vi har her, uttaler Dobowitz i en pressemelding.
Dibowitz har vært i riggselskapet i 10 år. I pressemeldingen uttaler Seadrill-styreleder John Fredriksen at den nye konsernsjefen sikrer kontinuiteten og stabiliteten som selskapet trenger for å fullføre den økonomiske restruktureringen.
Wullf blir sittende til Dibowitz setter seg i sjefsstolen, men fortsetter i selskapets ledelse etterpå.
– Med Per sittende som direktør, vil Seadrill fortsatt dra nytte av hans dybtgående bransjeerfaring, flåtekunnskap og sterke relasjoner. Jeg vil personlig takke Per for hans fremragende bidrag som konsernsjef i Seadrill, og ser frem til å fortsette å jobbe med ham i årene som kommer, uttaler Fredriksen.
Med et nettotap på 7,5 millioner dollar i første kvartal, ser Sevan Drilling Limited fremdeles røde tall i sitt regnskap. Det kommer frem i selskapets børsmelding onsdag.
Med brutto driftsinntekter på 25,4 milloner dollar, er det imidlertid lysere utsikter enn i 2016 for Sevan Drilling. Det er nøyaktig en dobling fra samme periode i fjor.
Selskapet har i tillegg redusert sitt netto tap til nesten en tredjedel sammenlignet med første kvartal i fjor. Resultatet etter skatt viser nå minus 7,5 millioner dollar er en kraftig forbedring siden 2016, da samme tall var 20,4. Dette skyldes at driftsutgiftene er redusert med omkring 13 millioner dollar.
– Drillingmarkedet forblir utfordrende, og vi forventer at dette vil fortsette i en kort til middels periode. Majoriteten av våre kunder har fremdeles fokus på å spare penger, skriver selskapet i sin kvartalsrapport.
Nå jobber regjeringen med å få unntaket godkjent av EU, skriver Dagens Næringsliv.
– Det er viktig for regjeringen å sikre gode og konkurransedyktige betingelser for denne næringen. Skatteordningen har vært godkjent av ESA med utløp 1. juli. Derfor har vi nå arbeidet med å notifisere en ny, sier finansminister Siv Jensen (Frp).
Rederibeskatningsordningen innebærer at driftsinntekter fra rederivirksomhet er fritatt fra beskatning så lenge overskuddet beholdes i virksomheten. Ordningen har også inkludert seismikk- og andre fartøyer i offshorevirksomheten, og skal nå utvides til å inkludere skip engasjert i havvindmølleprosjekter.
Finansministeren mener at utvidelsen passer godt med det grønne skiftet og en gradvis omstilling fra offshore petroleumsvirksomhet.
Administrerende direktør Sturla Henriksen i Norges Rederiforbund mener ordningen er svært viktig, spesielt for offshorebransjen og viser til oljepriskollapsen i 2014 som sørget for at oljeservicefartøyene mistet halvparten av inntektene sine på tre år, riggselskapene på to år.
-Dette er en viktig utvidelse, som imøtekommer og sikrer en utvikling i næringen på offshore og fornybar energi. Videre sikrer utvidelsen at rederiskatteordningen fortsatt er internasjonalt konkurransedyktig, noe som er viktig for både å legge til rette for aktivitet og ta vare på kompetanse, sier Henriksen i en pressemelding.
