Det bergenske teknologiselskapet Tero Marine har signert kontrakt med Solstad Farstad om å levere sitt produkt TM Master software til 150 av rederiets skip.

– Dette er den største enkeltleveransen i vår 32-årige historie, og setter en ny standard for oss, sier administrerende direktør, Jarle Holmelid, i Tero Marine.

Software-programmet er laget for å overvåke, planlegge og evaluere driften av skip, og Solstad Farstad ønsker primært å bruke løsningen for kontroll med vedlikehol av, og innkjøp til, sine skip, ifølge en pressemelding.

– Vi har vært gjennom en svært omfattende evaluering av ulike systemer og leverandører, og konkludert at Tero Marine har den beste løsningen for vedlikehold, innkjøp og IT, sier COO i Solstad Farstad, Tor Inge Dale.

De to selskapene startet nylig et pilotprosjekt på åtte skip, som skal ferdigstilles før sommeren. Etter dette starter installasjonen av TM Master på resten av flåten.

Palfinger Marine skal levere fire fritt-fall-livbåter til Johan Castberg, som er operert av Statoil, med Eni og Petoro som partnere, ifølge en pressemelding.

– Vi har jobbet med eieren, designselskaper og verft helt siden starten av utviklingsplanen på Castberg gjennom å skaffe teknisk data for å finne de beste løsningene. Vi er veldig glade for at Sembcorp Marine fant at vår løsning var den beste og inngikk kontrakt med oss, sier Oddgeir Mælen, salgssjef ved Palfinger Marines livredningsavdeling.

Levering er planlagt til første halvdel av 2019.

Statoil har plukket ut Sembcorp Marine til byggingen av skroget på produksjonsskipet som skal ligge i Barentshavet.

• Les også: Aker skal designe boligmodulen på Castbergskipet

Denne uken bygges deler av de gamle fabrikklokalene til Dale of Norway om til et datasenter. Det norske selskapet Kryptovault, som opererer innenfor såkalt blockchain-teknologi, skal ta i bruk rimelig vestlandsk kraft til det som heter high-performance-computing. Ifølge selskapets nettside driver de med kryptovaluta-utvinning.

Flere datasenter har blitt etablert i Norge den siste tiden. Sysla skrev i slutten av januar i år om selskapet REGN Datacenters som har planer om å bygge et datasenter på 24 000 kvadratmeter i Børdalen i Samnanger.

Kryptovault skal ifølge en pressemelding fra selskapet leie 10 000 kvm. med en opsjon på ytterligere 10 000 kvm.

– Vi har valgt Dale Fabrikker først og fremst på grunn av beliggenhet nær sikker og store mengder kraft, samt den infrastruktur som allerede er på plass, det sier Rein-Owe Flister som er daglig leder i Kryptovault AS i meldingen.

Selskapet opplyser at de allerede har plassert inn de første datamaskinene i anlegget på Dale. Dale Fabrikker, som leier ut plassen til datasenteret, skriver på sine nettsider at de har tilgjengelig 20MW med elektrisitet i dag.

Lønnsom og miljøriktig

Ifølge selskapet vil plasseringen på Dale være lønnsom, miljøriktig og skape arbeidsplasser lokalt.

–Noen av verdens største datasentre ligger i dag i Kina og driftes hovedsakelig på kullkraft. Vår produksjon er basert på kortreist miljøvennlig fornybar vannkraft, sier Flister i meldingen.

Maskinene i anlegget produserer varme som et biprodukt og dette skal kjøles ned ved bruk av vannkjøling.

– Denne bransjen er veldig på hugget om dagen. Det er selskaper som er på utkikk etter en passende tomt, rimelig kraft og store mengder av det. I tillegg må det være gode muligheter for fibertilkobling, det sier prosjektleder for GreenByte, Tore Mong.

GreenByte er et prosjekt i samarbeid mellom Hordaland Fylkeskommune, BKK og Invest in Bergen. Målet er å tilrettelegge og finne gode plasseringer for aktører som ønsker å etablere datasenter på Vestlandet. Ifølge Mong er datasenter den raskest voksende bransjen i verden, og har vært det i et års tid.

Handler om arbeidsplasser

Tone Hartvedt fra Invest in Bergen, som er en av iniativtagerne til GreenByte, sier at behovet for datasenter vil være økende i fremtiden. Det handler om alt fra digitalisering av bedrifter til omsorgsteknologi.

– Til syvende og sist handler det om å skape arbeidsplasser i regionen. Skyen som alle snakker om finnes jo faktisk et sted nede på jorden, og hvis fremtiden er digital tror vi at behovet for datasenter vil være stort i fremtiden, sier Hartvedt.

Til nå har GreenByte tre lokaliteter som har vært aktuelle for utbygging av datasenter på Vestlandet: Børdalen i Samnanger, Dale i Vaksdal og Matre i Masfjorden.

London: Han sitter litt i den svarte bilen før han kommer ut. Leser over resultatene og forbereder seg på hva han skal si. Klokken er rett over 06.00 onsdag morgen. En lang dag venter Statoils konsernsjef Eldar Sætre. På vei opp i heisen snakker han villig om resultatene han skal legge fram på den årlige kapitalmarkedsdagen et par timer senere.

Sunnmøringen som tok over som midlertidig konsernsjef for Statoil i oktober 2014 og tok jobben på heltid i januar 2015, har blitt varm i trøya.

«Very impressive»

-Han sitter og venter på å intervjues live på tv-kanalen CNBC i Londons finansdistrikt. Han har møtt journalistene før, og det å være i rampelyset er ikke noe han bryr seg så mye om, sier han.

-Nå har jeg gjort dette noen ganger, så jeg tenker ikke så mye på det.

• Roboter, droner og ny teknologi skal hjelpe Statoil å tjene enda mer

-Her når vi ut til mange, og det er viktig for oss. Nå kommer vi opp på skjermen på CNBC tidlig på morgenen, og vi får fram de viktigste punktene for oss. Her har jeg i alle fall kontroll på det som kommer ut.

Det er Sætres tur til å gå i studio.

-Nå får jeg ta på meg det breie smilet, sier han. Ankermann Steve Sedgwick er tydelig imponert over resultatene.

-Your numbers look very strong, sier han og stiller Statoil-sjefen en rekke spørsmål. På kamera er det en svært fornøyd Eldar Sætre som forteller om de beste resultatene siden 2014. Sedgwick har også lagt merke til at balanseprisen for Johan Sverdrup igjen er redusert.

Eldar Sætre, til høyre, innrømmer at han er blitt bedre til å håndtere rampelyset. Her sammen med kommunikasjonssjef Bård Glad Pedersen. Foto: Jon Ingemundsen.

-That’s very impressive, sier han. Det er, ifølge Statoil, god kvalitet i prosjektgjennomføring, høy boreeffektivitet og ytterligere modning av ressursgrunnlaget som gjør at verdien på feltet øker ytterligere.

• Les også: Norsk Industri: Forventer store oppdrag til leverandørene

Johan Sverdrup-utbyggingen nærmer seg 70 prosent fullført. Nytt estimat for første fase er beregnet til 88 milliarder kroner, en reduksjon på 35 milliarder kroner tilsvarende nærmere 30 prosent siden plan for utbygging og drift ble godkjent av norske myndigheter i august 2015.

Ifølge Sætre er Johan Sverdrup noe utenlandske journalister ofte er opptatt av.

-Det er jo et av de største funnene de siste årene. Ikke bare i Norge, men også globalt.

Eldar Sætre, til høyre, og kommunikasjonssjef Bård Glad Pedersen på vei til pressekonferansen i London. Foto: Jon Ingemundsen.

Bedre enn forventet

I går morges la Statoil fram et årsresultat som viser 97.2 milliarder kroner (12,6 mrd. dollar) mot 4,1 milliarder dollar i 2016. For fjerde kvartal 2017 er det justerte driftsresultatet på 31,6 milliarder kroner (4,1 mrd. dollar). Noe som er opp fra 1,7 milliarder dollar i tilsvarende kvartal i 2016. Resultatene er også litt bedre enn ventet. Analytikere som følger Statoil mente at justert driftsresultat før skatt for 2017 ville bli på 95,70 milliarder kroner.

-Vi ser et resultat som er tre ganger høyere enn året før, og det som også gleder er at vi har veldig gode underliggende resultater og god drift, sier Sætre til Aftenbladet.

-Vi har hatt en god og stabil produksjon, og oljeprisen er høyere.

Mer olje i banken

Sætre sier at i året som gikk har Statoil økt reservene med mer enn de har produsert.

-Det betyr at vi har styrket grunnlaget for selskapet. Resultatene er likevel nesten 100 milliarder kroner lavere enn toppåret 2012, da det justerte driftsresultatet lå på 193,2 milliarder kroner.

• Les også: Statoil betaler eierne 1 milliard mer

-Kommer dere opp på det nivået igjen? Sætre ler.

-Nå må vi ta en ting om gangen. Dette er et veldig bra resultat, og vi hadde en oljepris på 54 dollar per fat. Og får vi en oljepris på 70 dollar per fat de nærmeste tre årene, så vil det gi en veldig sterk kontantstrøm som vil styrke lønnsomheten til selskapet.

I London fikk konsernsjef Eldar Sætre skryt for gode Statoil-tall. Foto: Jon Ingemundsen.

TTS har hovedkontor og rundt 80 ansatte i Bergen. I over 50 år har de levert håndteringsutstyr og kraner for skip, havner, rigger og petroleumsindustrien.

Nå har de solgt mesteparten av virksomheten til finske MacGregor for 840 millioner kroner, og legger om forretningsstrategien fullstendig.

Det eneste som blir igjen av TTS er deres Syncrolift-virksomhet i Drøbak, nærmere bestemt levering av skipsheiser til verft.

– Hvordan blir situasjonen for de ansatte fremover?

– I det korte bildet skjer det ingenting. “Business as usual” er beskjeden som går ut til alle ansatte i selskapet, sier finansdirektør Leiv Kallestad i TTS.

Salget til MacGregor forventes fullført i løpet av tredje kvartal i år. Først må godkjenninger fra konkurransemyndighetene i Norge, Sverige, Tyskland, Kina og Østerrike være på plass.

Tillitsvalgt: – Endelig ro

Over to tredjedeler av aksjonærene og obligasjonseierne har sagt ja til salget, og dermed er transaksjonen forhåndsgodkjent.

– Vi har en klar ambisjon om at TTS og MacGregor i samarbeid skal legge frem en plan for videre drift innen salget er gjennomført. Men i dag er det for tidlig å si noe om hva dette vil innebære for de ansatte, sier konsernsjef Toril Eidesvik i TTS.

I Bergen ansetter TTS rundt 80 personer. Tillitsvalgt Jørn Olsen mener at stemningen blant de ansatte er positiv.

– Beskjeden er rimelig fersk, så jeg har ikke fått snakket med så mange, men ut fra det jeg har hørt, og mitt eget inntrykk, har vi endelig fått en ro. TTS har vært gjennom turbulente tider, men vi har mye å gjøre i Bergen, og oppkjøpet kan bety at vi får fortsette å jobbe.

Olsen påpeker at det er viktig for de ansatte å få beskjed om videre planer så snart som mulig.

Forsøkte å selge til Palfinger

Selskapet annonserte salget torsdag. Dette er ikke første gang TTS har forsøkt å selge.

I 2016 inngikk styrene i TTS Group og Palfinger en salgsavtale hvor østerrikerne skulle overta alle aksjene i selskapet. Palfinger fikk imidlertid ikke ja fra nok aksjonærer og trakk budet, til TTS sin store overraskelse.

Konsernsjefen forklarer at tanken deretter var å drive på egen hånd, men så banket MacGregor på døren.

– De hadde virkelig lyst til å få til noe, og kom med en svært interessant løsning, ikke bare rent pengemessing, men også industrielt. Det våre eiere syntes var særlig interessant er at dette bidrar til konsolidering i bransjen, noe som blir stadig mer nødvendig for å overleve, sier Eidesvik.

Hun påpeker at oppkjøpet bidrar til å bygge opp en sterk europeisk aktør, og mener det er viktig for å beholde kompetansen på dette feltet i Europa.

Tidligere denne uken fullførte MacGregor oppkjøpet av Rapp Marine group med hovedbase i Bodø. Prislappen var på 153 millioner kroner.

Et nytt TTS

Samtidig som selskapet selger seg til MacGregor skal de bygge et “nytt TTS”, med navnet Nekkar ASA.

– Vi har ikke kommet så langt i strategidiskusjonen ennå, men vi ser for oss et mindre selskap som kan operere langs kysten mellom Drøbak og Bergen. Kristiansand blir også viktig, sier Eidesvik.

• Les også: Brukte første året på å rydde opp i TTS. Nå ser hun utover

Det nye selskapet skal tenke bredt, det skal tilby digitale løsninger og sannsynligvis ha noe med vann å gjøre.

– Vindmarkedet er for eksempel veldig interessant, sier Eidesvik.

Mer enn det vil hun ikke si.

– Konklusjonen i Statoils egen granskningsrapport tilsa at dette kunne gått galt. Da må vi se på det, sier politiadvokat Ole Bjørn Mevatne.

Han er påtaleansvarlig for politiets arbeid etter hydrogenlekkasjen på Mongstad, 25. oktober 2016.

Eksplosiv gass strømmet ut fra et åpent rør i et bensinanlegg på Norges største oljeraffineri den oktoberettermiddagen. Granskningsrapporten til Statoil slo fast at lekkasjen sannsynligvis hadde endt i dødsfall dersom den lettantennelige hydrogengassen hadde tatt fyr. Så lite som en gnist fra at et rør falt i bakken, kunne ha antent gassen.

Mongstad, 2016. Foto: Rune Nielsen/BT

Mulig lovbrudd

Petroleumstilsynets tilsynsrapport påpekte så alvorlige feil at de ba politiet se på saken, sier etterforsker ved Nordhordland lensmannskontor, Marianne Kalnes.

– Petroleumstilsynet har bedt politiet om å se videre på saken. I deres tilsynsrapport avdekket de fire avvik, som de mener er straffbare forhold, sier politibetjent Kalnes.

Det er foretaket Statoil Mongstad som er under etterforskning, og ikke enkeltpersoner. De har status som mistenkt i saken. Ingen er siktet.

– Straffeloven vil nok ikke bli anvendt, men det går på brudd på forskriftene for landanlegg, sier hun.

Kalnes kan ikke kommentere straffereaksjoner før etterforskningen er ferdig, men sier på generelt grunnlag at bøter til selskapet er den primære straffemetoden.

Statoil bekrefter at de er under etterforskning.

– Vi kommenterer ikke grunnlaget for politiets etterforskning, men tar til etterretning at etterforsker den saken. Vi samarbeider med politiet og bistår dem, sier pressekontakt Elin Isaksen i Statoil.

• Les også: Ptil: Mongstad-lekkasje skyldtes manglende vedlikehold

Økonomi årsak til dårlig vedlikehold

Petroleumstilsynets rapport etter hendelsen konkluderte med at korrosjon forårsaket lekkasjen. Anlegget var ikke forsvarlig vedlikeholdt, og risikovurderingen før oppstart var mangelfull.

I oktober 2017 var det en ny lekkasje på Mongstad-raffineriet, da av det svært brannfarlige stoffet nafta. Også denne lekkasjen skyldtes korrosjon. Saken har vært tema i politiets etterforskning, da de mener at årsakene til begge lekkasjene trolig er den samme.

Statoils interne rapport, som Sysla har fått innsyn i, forklarer at økonomi og mangel på ressurser var bakenforliggende årsaker til det dårlige vedlikeholdet.

– Vi utførte granskingen for å lære av hendelsen og se hvilke tiltak vi kunne gjøre. Rapporten avdekket at vi undervurderte utfordringene med korrosjon, og derfor ikke forstod risikoen, noe som førte til feil prioriteringer. Umiddelbart styrket vi overflatevedlikeholdet på anlegget, og har nå et omfattende program både ved Mongstad og andre anlegg som følge av rapporten, sier Isaksen i Statoil.

– Politiet ser 2016-hendelsen i sammenheng med den i 2017, og mistenker at dårlig vedlikehold kan ha skyld i begge. Hvordan rimer det med opptrappingen i vedlikeholdsarbeid som du snakker om?

Så nær var arbeideren. Illustrasjon: Statoils egne granskingsrapport

– Politiet avgjør hvordan de ser de to sakene. Vi er opptatt av å få bukt med korrosjonsutfordringene. Vedlikeholdet er trappet opp, men det tar tid. Anlegget er i drift hver dag, og vi skal sørge for trygg og sikker daglig drift og utføre vedlikeholdsoppgavene samtidig.

– Er det trygt å jobbe på Mongstad?

– Ja. Mongstad er en trygg plass å jobbe.

Gjennom etterforskningen har politiet gjennomført ti-tolv avhør. Det gjenstår nå to avhør.

LONDON: I mange år har virksomheten i USA vært blant Statoils store problembarn. Selskapet investerte enorme summer, men måtte også skrive ned store verdier og tjente ikke penger i landet.

Situasjonen forverret seg da oljeprisen begynte å stupe.

Men nå går det litt bedre.

– I fjorårets siste kvartal gikk vi i pluss for første gang etter at oljeprisen kollapset, sier USA-sjef Torgrim Reitan.

I samme kvartal oppjusterte Statoil eiendelenes verdi med 1,26 milliarder dollar, rundt 10 milliarder kroner med dagens kurs.

– Lovet mye

I 2015 ble Reitan flyttet fra jobben som finansdirektør og sendt til USA for å rydde opp der. På selskapets kapitalmarkedsdag i februar året etter offentliggjorde han en frisk lovnad: I 2018 skulle selskapet drive lønnsomt i USA med en oljepris på 50 dollar fatet.

– Jeg lovet mye, og det føltes ukomfortabelt. Da er det godt å se at vi klarer å levere. Jeg mener vi kan være stolte over det vi har fått til, sier Reitan.

• Roboter, droner og ny teknologi skal hjelpe Statoil å tjene enda mer

Bakteppet var dette: I 2014 trengte Statoil i snitt en oljepris på 92 dollar per fat for å drive lønnsomt i USA. Samme år begynte prisen for olje å stupe.  Da Reitan begynte jobben i 2015, var balanseprisen 79 dollar fatet. Siden har den fortsatt nedover, og i år vil Statoil som lovet tjene penger dersom oljeprisen holder seg over 50 dollar – noe det meste tyder på at den vil.

Det er ifølge Reitan flere årsaker til at balanseprisen nesten er halvert siden 2014:

• Hele virksomheten er omorganisert og bemanningen betydelig redusert.
• Driftskostnadene per produserte fat er senket med 30 prosent og administrative kostnader tilsvarende.
• Selskapet får 35 prosent mer ut av reservoarene enn tidligere
• Antallet rigger ble tatt ned fra 25 til 3. I dag er antallet 5.

– Fem rigger i dag leverer like mange brønner som ti gjorde i 2013, så der får vi dobbelt så mye for pengene, sier Reitan.

– Imponerende

Sjeføkonom Kyrre Knudsen i SR-Bank mener Statoil har overrasket positivt.

– Dette føyer seg inn i rekken av imponerende forbedringer og viser at selskapets tiltak virker også i USA.

– Nå er kostnadene på vei oppover som følge av høyere aktivitetsnivå, så det blir interessant å se hva Statoil klarer framover, mener Knudsen.

• Les også: Statoil betaler eierne 1 milliard mer

Produksjonen i USA skjer både på land og offshore. Utvinningen på land, såkalt skiferolje, har vært omdiskutert – både på grunn av lønnsomhet og en omstridt utvinningsmetode.

– Skiferolje har stort potensial. Utvinningsgraden er i dag bare på rundt ti prosent, så det finnes en betydelig oppside, sier Torgrim Reitan.

Han forteller at både virksomheten på land og til havs har bidratt til lønnsomhetsforbedringen.

– Men den mest dramatiske endringen har skjedd på land. Der trengte vi en oljepris på 96 dollar i 2014, sier Reitan.

Texas-felt skuffer fortsatt

Oljeanalytiker Brendan Warn i BMO Capital Markets følger fra London nøye med på Statoils internasjonale virksomhet.

– Statoil ser på USA som en av sine kjerneregioner og har vist gode kostnads- og effektivitetsforbedringer der. Men Eagle Ford er fortsatt vanskelig for selskapet, sier Warn.

Til tross for at mye er blitt bedre, halter nemlig Eagle Ford-feltet i Texas videre. Senest i fjorårets tredje kvartal skrev Statoil ifølge DN ned verdien med 6,9 milliarder kroner, og det trengs fortsatt en oljepris på 70 dollar for at feltet skal gå i pluss.

• Les også: Norsk Industri: Forventer store oppdrag til leverandørene

På årets kapitalmarkedsdag la heller ikke Torgrim Reitan skjul på at feltet fortsatt skuffer.

– Jeg er ikke fornøyd med Eagle Ford, sa han til analytikere og journalister i Londons finansdistrikt.

Og selv om det er framgang på flere fronter, vil han fortsette effektiviseringen.

– Vi er jo ikke fornøyd med 50 dollar, så vi må bli bedre og bedre, sier Reitan, som likevel ikke vil tallfeste nye mål.

TTS Group har sikret to nye kontrakter for 50-tonns lastekraner. Det er europeiske verfts som har tildelt kontrakten på vegne av europeiske skipseiere.

Verdien på kontrakten er 38 millioner kroner. Kranene skal leveres mellom september i år og april neste år.

• Les også: TTS selger nær hele virksomheten til finske MacGregor

I fjor hadde Maersk Line et overskudd på 541 millioner dollar, mot et underskudd på 376 millioner dollar i 2016. Det melder danske Shippingwatch.

– Det siste året har vært usedvanlig for A.P. Møller – Maersk, karakterisert av et cyberangrep og utfordringer i driften i noen havner. Det lyktes å forbedre omsetningen med 13 %, øke vår kontantflyt og løfte det underliggende overskuddet fra et lavt utgangspunkt i 2016, sier toppsjef Søren Sou i regnskapet, ifølge nettsiden.

• Les også: Hackere lammet Maersk: – Ikke bekymret etter angrepet

Omsetningen i Maersk Line var på 24,3 millioner dollar, fra 20,7 i 2016. Denne utviklingen skyldes en stigning i den gjennomsnittlige fraktraten på 11 prosent per firefotskontainer, mens fraktmengdene steg med tre prosent.

Det ser imidlertid annerledes ut for hele Maersk-gruppen, som gikk med et underskudd på 1,2 millioner dollar i fjor, mot 1,9 i 2016. Dette skyldes en nedskriving på tre millioner dollar.

I 2013 startet tre unge menn opp teknologiselskapet Futurehome opp i Stavanger. Erik Stokkeland, Sigbjørn Groven, Odd Eivind Evensen og Bjarne Handeland ville satse på trådløse smarthjem-løsninger, og startet en storstilt kronerulling.

I 2014 fikk de inn 200.000 dollar gjennom crowdfounding (folkefinansiering), og neste år hentet de inn ti millioner kroner fra investorer, styremedlemmer, ansatte og gründerne selv. Med seg på eiersiden fikk de oljegründer Ståle Kyllingstad, som er konsernsjef i IKM-gruppen.

Fra fire til 18 ansatte

De startet med fire ansatte, og på knappe fem år har de økt til 18. Nå har telegiganten Get TDC fått øynene opp for tingenes internett (IoT), og kjøper opp 51 prosent av Futurehome.

Get TDC leverer teknologi- og teletjenester til over én million nordmenn.

– Vi har de siste to årene evaluert en rekke teknologiplattformer og selskaper i inn- og utland for å finne den beste plattformen for framtidens smarthus og IoT-satsing. Det er gøy at det er et norsk gründerselskap som kom best ut, sier direktør i GET TDC, Gunnar Evensen, i en melding.

– Utfordrende å beholde velferdstilbudet

IoT og smart-teknologi er spådd en sterk verks i årene som kommer.

– Samfunnet står overfor store endringer for å nå målet om en mer bærekraftig utvikling, og for å opprettholde velferds- og tjenestetilbudet når befolkningen blir eldre. Vi ønsker å bidra med løsninger gjennom innovativ bruk av teknologi, og kjøpet av Futurehome er et av skrittene på denne reisen, uttaler Evensen i meldingen.

Administrerende direktør i Futurehome sier at selskapet synes det er stor stas å ta utviklingen videre sammen med Get TDC. Han legger til at Futurehome vil fortsette som en selvstendig enhet etter oppkjøpet.

I 2017 gikk selskapet sammen med Førde-bedriften Tibber for å utvikle smart strømstyring.

Lars Ursin

er dagleg leiar i Norsk Klimastiftelse og redaksjonsmedlem i Energi og Klima. Kvar fredag presenterer redaksjonen hos Energi og Klima fem viktige nyheitssaker frå veka som har gått. Spalta heiter “Fem på fredag”og du kan abonnere på ho her.

Hver uke presenterer redaksjonen i Energi og Klima fem viktige saker fra uken som er gått. Her er mine utvalgte.

For tidlig kull-farvel: Ryktene om kullets snarlige død kan være sterkt overdrevne, ifølge en ny forskningsrapport fra tyske Mercator Research Institute on Global Commons and Climate Change (MCC). Kulletterspørselen har riktignok sunket, kullkraftverk legges ned i vesten, og nye prosjekter vrakes i India og Kina. Men denne positive trenden utliknes av en voldsom kullvekst i andre land som opplever sterk økonomisk vekst, og der kull fortsatt er billigste alternativ: Tyrkia, Indonesia og Vietnam, for eksempel. Det skaper imidlertid et problem: Hvis alle planlagte kullkraftverk bygges ut og settes i virksomhet, vil det alene spise opp karbonbudsjettet til 2°C. Hva er så løsningen? Karbonfangst og -lagring, også kjent som CCS? Vel, der er debatten blusset opp igjen.

Problemet med CCS er at teknologien er enten umoden, dyr eller begge deler, skal vi tro en rapport fra EASAC. Man er uansett svært langt fra å fange karbon i en skala hvor det monner. Likevel er nettopp CCS i megaskala helt nødvendig ifølge for eksempel IEAs scenarier for å nå to-gradersmålet. Men ved å lene oss til såkalt negativ utslippsteknologi, eller NET, styrer vi mot katastrofen, ifølge EASAC. De konkluderer derfor med at man må slutte å forskuttere et gjennombrudd i CCS-teknologi. I stedet bør man satse på mer ambisiøse utslippskutt for å nå målene i Paris-avtalen.

– Mange av modellene forutsetter at CSS ved midten av århundret fjerner like mye CO₂fra atmosfæren som alle verdenshavene og plantene gjør i dag til sammen. Dette er ikke noen forsikringspolise, det er et sjansespill med høy risiko på bekostning av fremtidige generasjoner, sier professor Kevin Anderson til The Guardian. Sammen med CICERO-forsker Glen Peters står han bak en fersk artikkel i Science der de argumenterer for at videreutvikling av CCS-teknologi, må ha som grunnpremiss at teknologien ikke vil fungere i stor skala. Hvis ikke driver man moralsk hasardspill, hevder forfatterne. Slikt liker Shells sjefsklimarådgiver David Hone dårlig. Han advarer mot å snakke ned CCS: – Å fjerne enda en mulig løsning fra bordet er ikke til hjelp i en diskusjon der vi er i ferd med å slippe opp for løsninger, skriver han i et blogginnlegg.

Dette er for øvrig en debatt der karbonbudsjetter er sentrale, og det kan tidvis være forvirrende å forholde seg til. De bygger på ulike forutsetninger, gir ulike resultater, og er ikke alltid direkte sammenliknbare. Denne gjennomgangen fra Carbon Tracker er derfor nyttig. Her er metoder, begreper, likheter og forskjeller relativt enkelt og greit forklart.

Business as usual for fossilt i USA: USA vil bli netto energieksportør i 2022, ifølge årets Annual Energy Outlook fra det amerikanske energidepartementet, EIA. USA har ifølge samme etat vært netto energiimportør siden 1953. Nettopp det å bli uavhengig av energiimport har lenge vært et politisk mål, også for Trump-administrasjonen. Når EIA nå tror målet kan nås, er det fordi de venter at innenlands etterspørsel vil flate ut, mens produksjonen vil øke. Det er imidlertid ikke bare fornybare kilder som står for denne økningen. Også fossilt ventes å få en opptur, ifølge EIAs scenarier. I praksis vil det innebære at USA vil få et minst like stort karbonavtrykk i 2030 som i dag – om ikke større. Business as usual i amerikansk energibransje, altså. Som for å understreke det poenget har nylig ExxonMobil sluppet sin klimarisikorapport, som ble pålagt dem av aksjonærene i fjor. Der konkluderer de blant annet med at de vil kunne fullt utnytte alle eksisterende fossilprosjekter, så lenge den økonomiske kostnaden ikke blir for høy. Rapporten har imidlertid allerede fått kritikk for å generere mer spørsmål enn den gir svar.

Samtidig: EIAs Annual Energy Outlook blir ofte kritisert for å undervurdere veksten i fornybare kilder, og dermed også systematisk overdrive den relative betydningen av fossile energikilder. Det kan være i ferd med å skje igjen: Mens Trump-administrasjonen forsøker å heie frem nye fossile prosjekter, driver de kystnære delstatene i USA frem fornybare prosjekter i stedet, spesielt offshore vind.

Soloppgang i Saudi-Arabia: Det saudiarabiske energiselskapet Acwa vunnet en solkontrakt i hjemlandet til rekordlav kWh-pris – 8,78 halala, eller 18 øre. At oljelandet Saudi-Arabia satser på fornybart er det del av en større omstillingspakke kalt Vision 2030 som også omfatter satsing på vind og flere nye kjernekraftverk. Dette er Kronprins Mohammed bin Salmans plan for å gi kongeriket flere økonomiske bein å stå på, og bli mindre avhengig av fossilindustrien. Noe som kan tyde på at han forstått et og annet om klimarisiko. Det handler imidlertid også om at kongerikets nåværende oljefyrte kraftverk er gigantiske pengesluk: Saudi-Arabia er et varmt land, og klimaanleggene durer og går året rundt. Daglig brenner kongeriket av 680.000 fat med olje for å holde dem i gang, ifølge New York Times. Det har fått energietterspørselen til å stige med 7-9 prosent årlig de siste årene. Og det er ikke spesielt gunstig for et land med en heller ensidig økonomi å brenne opp matfatet.

Kvikksølvbombe i permafrosten? Verdens permafrost kan inneholde lagre av kvikksølv som kan være høyere enn alle andre forekomster av grunnstoffet ellers i naturen til sammen, ifølge ny forskning. Det er uvisst hvor stor trussel dette utgjør mot verdens økosystemer, men enkelte forskere advarer likevel allerede mot konsekvensene. Spesielt fordi det er sannsynlig at en del av dette kvikksølvet vil finne veien ut til havet. Kvikksølv akkumuleres som kjent oppover i næringskjeden, som andre tungmetaller, og spesielt i marine økosystemer kan dette få alvorlige konsekvenser både for marint liv og for mennesker som spiser fisken.

Klimaendringer skaper fritidsproblemer: Fra før er det kjent at skisteder på kontinentet allerede sliter med mindre snømengder, og at de har god grunn til å frykte inntektstap med mildere vintre og mindre snøfall. Forskning viser også at selv med moderat temperaturstigning vil snødybden bli vesentlig lavere – noe som vil ramme spesielt lavtliggende skisteder. Men varmere og våtere vær skaper problemer også for mer gressbaserte fritidssysler i Storbritannia, viser en ny rapport: Nemlig Golf, cricket og fotball. Våtere vær har gjort at  at golfbaner risikerer å utvikle seg til gjørmebad, mens enkelte kystnære baner også trues av erosjon fra stigende hav. Samtidig slåss banemannskaper stadig oftere mot flom og ekstremregn innen cricket og fotball. Men eller ikke skisporten er forskånet i Storbritannia: Skotske skisteder klarer seg fortsatt greit de fleste sesonger med kunstsnø, men bransjens spås en varmere, dyrere og mer usikker fremtid i rapporten.

Nordlaks skal bygge sin andre brønnbåt, og tar i bruk ny teknologi som gir «en betydelig miljø- og klimagevinst», ifølge en pressemelding. CO2-utslippene reduseres med 30 %, og NOX  med 90 %.

Brønnbåter henter oppdrettsfisk fra merdene og frakter dem levende til slakteri.

Den nye brønnbåten blir 84 meter lang og 19 meter bred, og får kapasitet til å frakte over 600 tonn levende laks. Den skal utvikles av NSK Ship Design i Harstad, og bygges i Tyrkia hos Tersan Shipyard, og skal frakte levende laks og ørret for Nordlaks.

– NSK Ship Design har jobbet med å utvikle brønnbåter med LNG-fremdrift siden 2010, og har hele tiden hatt sterk tro på at dette er rett vei å gå for næringen. Dette fremdriftssystemet vil redusere drifts- og vedlikeholdskostnadene for brønnbåtene og gir en betydelig miljøgevinst, sier sier Thomas Myhre, salgssjef i NSK Ship Design.

• Les også: – Skal bygge verdens største brønnbåt

Myhre sier de ser et stort potensiale for LNG og batteripakker i brønnbåter.

– Neste generasjons brønnbåter har en rekke kraftkrevende prosesser om bord, og brønnbåtenes logistikk og driftsmønster gjør LNG og batterier egnet som kraftkilder, sier Myhre.

Brønnbåten forventes levert i februar 2020.

• Les også: Her går den flunkende nye brønnbåten ned

– Det begynte bra de første årene, også kom finanskrisen. Vi kom aldri opp igjen til den høyden før 2008, sier Sindre Matre, administrerende direktør i Arriva Shipping til Sysla.

«Nor Feeder» lå i opplag i 18 måneder mellom vinteren 2009 og høsten 2010, før den gikk ut igjen.

Derfra har den gått for flere forskjellige frakteselskaper på kontrakter fra tre til seks måneder.

I 2016 gikk skipet for Viasea Shipping, og senest for XCL.

Skipet er nå solgt til A2B Shipping i Nederland. Matre vil ikke kommentere kontraktssummen.

– Vår kjernevirksomhet er selvlossere, og vi vil heller konsentrere oss om det. «Nor Feeder» var det eneste i sitt slag i vår flåte, sier Matre. Flåten teller nå åtte skip.

Dagens nyhetsbrev

Sammenlignet med 2016 var etterspørselen i konteinermarkedet sterk i fjor, melder Maersk Line ifølge danske Shippingwatch. I tredje kvartal i fjor var det en voldsom stigning i frakt. Stigningen var den høyeste på seks år, ifølge en Alphaline-analyse.

Maersk Line fikk et overskudd på 541 millioner dollar i 2017, mot et underskudd på 376 millioner dollar i 2016. Denne utviklingen skyldes en stigning i den gjennomsnittlige fraktraten på 11 prosent per firefotskontainer, mens fraktmengdene steg med tre prosent, melder rederiet.

Men horisonten er ikke helt skyfri. Analytiker Lars Jensen ved SeaIntelligence Consulting sier at særlig to aktører kan spille en nøkkelrolle i 2018.

– Hovedsakelig Cosco og Evergreen kommer til å ha mye kapasitet, særlig i første halvdel av 2018. Flere av fartøyene vil komme inn i den asiatisk-europeiske handelen og dytte andre fartøy til Stillehavet og til andre tjenester, sier Jensen til Shippingwatch.

Han mener dette kan få konsekvenser for hele industrien.

I Norge er det få rederier innen konteinermarkedet. I dag overleverte Arriva Shipping konteinerskipet MV «Nor Feeder» til Nederland. Markedet ble for tøft.

– Det begynte bra de første årene, også kom finanskrisen. Vi kom aldri opp igjen til den høyden før 2008, sier Sindre Matre, administrerende direktør i Arriva Shipping til Sysla.

Få også med deg:

• Nordlaks sin nye brønnbåt blir den første i verden med LNG-fremdrift og batteripakke.
• TTS Group får nye krankontrakter verdt 38 millioner kroner.
• Flåteutnyttelsen øker, men Rieber Shipping taper fortsatt penger. Foreløpig er det røde tall fra seismikksatsingen i Shearwater. (Finansavisen)
• Obligasjonseierne overtar Ålesund-rederiet Golden Energy Offshore Services. (Finansavisen)

NYHETER OM DET MARITIME NÆRINGSLIVET

Hun hadde akkurat fullført industriell økonomi-utdannelse på NTNU, et av studiene med høyest poengkrav i en årrekke. Masteren om optimalisering i oljeproduksjon var levert. Hun hadde vært utplassert hos både Petrobras og IBM, og hadde minst en fot innenfor dørstokken begge steder.

Isteden skrev Sheri Shamlou (30) under kontrakt for Solution Seeker, et selskap som på det tidspunktet ikke hadde noe annet å vise til enn et par patenter. Samtidig kjøpte hun seg inn i selskapet.

Bjørn-Erik Dale og Sheri Shamlou i Solution Seekers lokaler Foto: Chris Ronald Hermansen

– Jeg har nok en liten gründer i meg. Det var tanken på å være med å utvikle noe selv som var utslagsgivende. Jeg ville bruke ingeniørkunnskapene mine, ikke bare jobbe kommersielt, sier 30-åringen

Kunstig intelligens tar kontroll

Selv om de sier at det er et stykke frem i tid, er de fleste store oljeselskapene tydelige på at oljenæringen beveger seg i en retning hvor ubemannede plattformer vil bli stadig mer vanlig.

Fjerne fremtidsprofetier, tenker du kanskje? Vel, ikke så fjern som du kanskje tror.

For i en kjeller i Forskningsparken, bare et halvgodt steinkast fra Blindern i Oslo, sitter et selskap som har utviklet en kunstig intelligens som, i hvert fall i teorien, kan drive en plattform helt selv.

– Men selv om det er mulig, så er det ikke der vi setter inn støtet fra start. Målet vårt nå er å hjelpe produksjonsingeniøren til å ta smartere avgjørelser. Men på sikt, hvem vet, sier daglig leder i Solution Seeker, Vidar Gunnerud.

Drev med AI før AI var et ord

Historien om Solution Seeker er ikke historien om et plutselig innfall som tilfeldigvis viste seg å være en brilliant idé. Historien handler snarere om tålmodig og strukturert arbeid over tid. Faktisk har de som har vært med lengst jobbet med det som Solution Seeker nå lanserer, i over ti år.

Vidar Gunnerud, daglig leder i Solution Seeker. Foto: Chris Ronald Hermansen

– Dette var lenge før big data, AI og maskinlæring var blitt buzz-ord. Det var vel knapt ord i det hele tatt, faktisk, sier Gunnerud.

37-åringen har i tillegg til 10 (av 12) andre ansatte i selskapet, bakgrunn fra NTNU. Denne gjengen er et resultat av arbeidet som nedlegges ved det såkalte IO-senteret, Center for Integrated Operations in the Petroleum Industry (Se faktaboks).

Etablert “midt i” oljekrisen

Sheri Shamlou er en av flere ansatte som hadde Gunnerud som veileder på masteroppgaven sin.

– Jeg har bevisst prøvd å rekruttere de flinkeste jeg jobbet med fra NTNU-miljøet, sier han.

Selskapet ble etablert kort tid før oljeprisen stupte. For et selskap som henvender seg til potensielle kunder i oljesektoren, skulle man tro det var en maks uflaks. Tvert imot, forteller Gunnerud.

– Vi opplever at digitalisering nå er blitt selve svaret på hvordan oljenæringen skal reise seg igjen, og den reisen har startet. Uten oljeprisfallet hadde neppe oljeselskapene vært like interessert i optimalisere produksjonen sin, så timingen vår har egentlig vært optimal, sier han.

– Verdens første av sitt slag

Like før jul tikket det inn en pressemelding til utvalgte norske redaksjoner der systemet ble lansert for alvor.

“World’s first AI for oil & gas production optimization” stod det i emnefeltet, og Solution Seekers med-gründer og arbeidende styreformann Bjørn-Erik Dale stod som avsender. Dale og Gunnerud studerte sammen på NTNU.

Idéen har de jobbet med lenge, nå er de i gang.

– Det er litt nervepirrende å skulle fortelle verden om det vi har jobbet med så lenge, men dette er opplagt mest gøy, sier Dale.

Bjørn-Erik Dale i Solution Seeker ser frem til internasjonal lansering. Foto: Chris Ronald Hermansen

20. februar presenterer han teknologien internasjonalt for aller første gang, under International Petroleum Week i London. Dagen etter står han på scenen under Sysla Live: Fra plattform til plattform. 

Kunstig intelligens som kan se fremtiden

Spørsmålet melder seg. Hva er det egentlig Solution Seeker har brukt de siste ti årene på?

– I industrien har man allerede i mange år benyttet seg av såkalte “digital twins”. Altså en digital versjon av en ressurs, for eksempel en brønn, et anlegg, en plattform, hva som helst. Denne gir deg mulighet til å teste ulike metoder før du faktisk gjennomfører endringer i praksis, forteller Shamlou.

De tolv teknologene i Solution Seeker, ønsker å ta dette minst ett steg videre.

– En digital tvilling er kun en modell på ressursen, ikke ressursen selv. I vår løsning kobler  vi oss direkte på feltets sensorer og lærer hvordan det faktisk oppfører seg. Vi kombinerer historikk og sanntidsdata. På toppen av dette lager vi modeller basert på kunstig intelligens, som blant annet åpner for langt mer nøyaktige prediksjoner enn noen gang før, forklarer daglig leder Vidar Gunnerud.

– Systemet kan se inn i fremtiden?

– Ja, men ikke mer enn maksimalt et par uker, sier Gunnerud.

– Foreløpig, legger han til.

Tror ingen kan ta dem igjen

De gjør et poeng av at de er først i verden med denne typen teknologi. Men hva skjer den dagen de store ønsker å lage det samme som Solution Seeker nå baserer sin eksistens på?

Solution Seeker planlegger for vekst. I dag holde de til i Forskningsparken. Foto: Chris Ronald Hermansen

– Jeg er ikke redd for det. Vi er så dypt inne i den materien her. Jeg har jobbet lange dager i ti år, og sammen har vi gått oss vill så mange ganger. Den kunnskapen vi har opparbeidet oss om teknologien er ikke noe du kan lære deg på en dag eller to.

– Ingen kan ta dere igjen?

– Nei. Det tror jeg ikke. Det kan du gjerne sitere meg på, så får jeg heller jobbe litt ekstra fremover for å forsikre meg om at jeg ikke har tatt meg vann over hodet, smiler Gunnerud.

– Vi tror det smeller nå

Allerede har Solution Seeker hatt pilotavtaler med Conoco Phillips, Engie og Wintershall i noen år, nå er også Lundin og Aker BP med.  Går alt som det skal, får selskapet for mye å gjøre fremover.

Vidar Gunnerud har jobbet med teknologien i ti år. Foto: Chris Ronald Hermansen

– Vi tror det smeller nå. Når det skjer, blir det en kapasitetsbegrensning for vår del. Vi må selvsagt ruste oss for etterspørselen, men i begynnelsen må vi prioritere de kundene som har gitt oss tillit fra starten av, sier Gunnerud.

– Går alt som det skal, hva er da status i slutten av 2018?

– Vi skal oppnå suksess med oljeselskapene vi allerede samarbeider med. Så håper vi at vi for alvor er på radaren til de internasjonale oljegigantene, det mener vi er realistisk i løpet av dette året, sier en offensiv Dale.

Bjørn-Erik Dale i Solution Seeker. Foto: Chris Ronald Hermansen

NYHETER OM TEKNOLOGIENE SOM ENDRER NÆRINGSLIVET

I løpet av det første drøye døgnet stillingen som matros til sjømålingsfartøyet MS Hydrograf var utlyst, mottok Kartverket 48 søknader på jobben.

– Det er mange godt kvalifiserte med høy kompetanse som har søkt. Å plukke ut kandidater til intervju har derfor vært en stor og krevende jobb, skriver personalsjef Truls Wessel i Kartverkets sjødivisjon i en e-post til Sysla.

Flere stillinger

273 søkere er sannsynligvis rekord for antall søkere på ei fast stilling i Kartverket, ifølge Wessel.

– Det høye antall søkere viser at det er god tilgang på sjøfolk for tida, samtidig sier dette noe om markedet på utsiden.

Kartverkets flåte består av moderfartøyet MS Hydrograf og arbeidsbåtene MB Lomvi og MB Havelle. Alle fartøyene benyttes til kartlegging og er utstyrt med multistråle-ekkolodd.

Rederiet er tilknyttet Kartverkets sjødivisjon, som står for driften av fartøyene.

Også på stillingen som motormann/skipsmekaniker, som Kartverket har ute nå, er det stor pågang.

Tidlig fredag 9. februar, seks dager før søknadsfristen går ut, har 48 personer søkt på stillingen.

Tar inn kadetter

I september 2016 skrev Sysla om at Kartverket tok om bord sine første kadetter.

Til nå har seks kadetter gjennomført sin fartstid som del av mannskapet på sjømålingsfartøyet.

– Vi prøver til enhver tid å ha to kadetter om bord. Vi henter kadetter fra Den nasjonale kadettdatabasen, sier Wessel.

Ifølge tall fra Norges sjømatråd og norsk eksportindustri skaper norske råstoffer cirka 21.000 arbeidsplasser i EU. Nær halvparten av disse kommer fra sjømat, skriver Klassekampen.

Bransjeorganisasjonen Sjømat Norge er fornøyd med utviklingen innen videreforedlingen innenlands, der det blant annet produseres lakseburgere og sushibiter, men administrerende direktør Geir Ove Ystmark ønsker seg mer.

– Hadde foredlingen av norsk laks som nå skjer i EU blitt gjort her hjemme, ville vi hatt minst 10.000 nye arbeidsplasser over hele landet, sier han og tilføyer at dette blant annet ville vært ingeniørjobber.

Importtollen er 2 prosent på ubehandlet fisk, og 20 prosent på røkt fisk. Sjømat Norge og Norges Fiskarlag mener regjeringen må være mer aktive overfor EU for å redusere eksportbarrierene.

– Regjeringen må til Brussel og spørre hvilken pris EU setter for en frihandelsavtale, sier Geir Ove Ystmark til avisen.

Han synes også at eksporten av bearbeidet sjømat bør økes til de land vi har frihandelsavtale med, blant dem Tyrkia, Canada og Sør-Korea.

Hva går jobben din ut på?

– Jeg har tidligere vært kranfører på diverse flyterigger i Odfjell Drilling. Jeg er fra nyttår med i Commissioning-teamet til Statoil på ferdigstillelse av Johan Sverdrup Drilling Platform på Aibel-verftet Haugesund. Jeg skal jobbe som dekksbas/kranfører for Odfjell Drilllig på drillingplattformen når den kommer på feltet i 2018.

Hva er det beste med jobben din?

– Å få lov til å jobbe med så mange kompetente og kjekke kolleger i oljeeventyret på norsk sokkel. Skiftordningen er også veldig bra, selv om man ofrer en del tid borte fra familien.

Hvordan tror du jobben din ser ut om 10 år ?

– Da håper jeg at det er full gang på Sverdrupfeltet, og at Norge leverer olje og gass ut i verden som aldri før. Det er fremdeles behov for boring på norsk sokkel, både i Nordsjøen og i Barentshavet. Ser for meg at jeg da fremdeles er dekksbas/kranfører i Odfjell Drilling!

– Dette er et fantastisk felt, sier Margareth Øvrum, direktør for prosjekter og teknologi i Statoil til Aftenposten.

Stortinget godkjente i 2015 utbyggingen på 124,6 milliarder. På kapitalmarkedsdagen i London sist uke slapp Statoil nyheten om at prisen blir 88 milliarder, en kostnadsreduksjon på 30 prosent.

De kan også forvente seg et stort overskudd fra og med år 2022.

Fredag var oljeprisen på 64,27 dollar fatet, og dollarkursen på 7,9 kroner. Med slike tall vil Johan Sverdrup gå med 9,6 millioner kroner i overskudd – hver time – når oljefeltet når topproduksjon på 660.000 fat olje i døgnet.

Det skjer en tid etter at fase 2 starter i 2022.