Quantcast
Channel: SYSLA
Viewing all 2174 articles
Browse latest View live

Faroe selger Fenja-andel med «betydelig gevinst»

$
0
0

Faroe Petroleum selger 17,5 prosent av Fenja til Suncor Energy AS mot et vederlag på 54,5 millioner dollar. Det tilsvarer om lag 434 millioner kroner med dagens kurser.

Det kommer frem i en melding mandag morgen. Faroe fortsetter som medeier i Fenja med en andel på 7,5 prosent i feltet.

– Vi ønsker Suncor Energy velkommen inn i Fenja-prosjektet. Vi ser på dette som en bekreftelse av Fenja-prosjektets attraktivitet, og ser frem til samarbeidet, sier Helge Hammer i meldingen.

Han er direktør i Faroe Petroleum og sjef for selskapets norske virksomhet.

Transaksjonen er effektiv fra 1. januar 2018 og skal godkjennes av Olje- og Energidepartementet. Det er forventet at transaksjonen sluttføres i løpet av første halvår 2018.

Hammer sier at Faroe selger seg ned i Fenja med en betydelig gevinst.

Det er VNG Norge AS som er operatør på Fenja. Dette er deres aller første utbygging på norsk sokkel som operatør. De anslår at prosjektet inneholder 97 millioner fat utvinnbare oljeekvivalenter, hvorav 72 prosent er olje.

Point Resources har en eierandel på 45 prosent i feltet.

Hør podkast med Faroe-sjef Helge Hammer her:


Farstad-båten har blitt Solstad-oransje og fått ny kontrakt

$
0
0

Det er TAQA Bratani Limited som har hyret in Far Spica for cirka 18 måneder fra første kvartal 2018, opplyser Solstad Farstad i en børsmelding.

Skipet, som ble bygget hos Vard Langstein og levert i 2013, ble lagt i opplagsbøyene i mai 2015, men var ute igjen kort tid etter.

Det siste året har hun jobbet på britisk sektor.

Første i Solstad-farger

I slutten av januar ankom 2013-bygde Far Spica Vegsund Slip like sør-øst for Ålesund.

Rem Installer ble malt i Solstad-farger og fikk navnet Normand Jarl. Foto: Westcon Yards Karmsund

Det 82 meter lange forsyningsskipet har gjennomgått femårsklassing, og på verftet i Vegsundet ble hun malt om fra Farstad-rød til Solstad-oransje.

Etter det Sysla kjenner til er dette den første båten fra det innfusjonerte Ålesund-rederiet Farstad som er malt om.

Etter at Rem ble fusjonert inn i Solstad sommeren 2016, ble det bestemt at båtene skulle få nye navn, og Rem installer ble malt om til Solstad-farger.

Beholder navnene

Deep Sea Supply-skipet Sea Falcon er også malt om i forbindelse med verftsopphold.

Farstad- og Deep Sea Supply-flåten kommer etter alt å dømme til å beholde sine navn inntil videre, men alle vil bli oransje til slutt.

– Det vil være naturlig at selskapets båter over tid får en felles profil. Planen er at båter som skal inn til klassing framover, og likevel skal males, vil bli malt om tilsvarende Far Spica og Sea Falcon, som får ny profil i disse dager, skriver Solstad i en e-post til Sunnmørsposten.

Les også: Det blir ikke flere oppsigelser, sier Lars Peder Solstad

Her har Far Spica operert siste året. Skjermdump: Vesselsvalue.com

Da toppsjef i Solstad Farstad, Lars Peder Solstad, sist sommer presenterte den nye ledergruppen slo han fast at båtene skulle beholde sine opprinnelige navn, skorsteinsmerker og farger, ifølge Sunnmørsposten.

– For det første koster det mye penger å skifte navn og identitet på båtene, og vi vil ikke bruke penger på det. Dessuten er dette alle gode merkenavn, og det er mye stolthet knyttet til å jobbe ombord i ulike båter, sa Solstad til SMP i fjor sommer.

Flere kontrakter

I tillegg til Far Spica-kontrakten, landet Solstad Farstad en 75-dagerskontrakt til Normand Aurora for AGR Well Management Limited på britisk sektor.

Fairfield Betula Limited har også forlenget kontrakten med Far Symphony i seks måneder.

De kommersielle betingelsene er ikke oppgitt.

Nordsjøoljens konkurrent vokser raskt

$
0
0
Dagens nyhetsbrev

I over 40 år var det forbudt å eksportere råolje fra USA. Nasjonen var storforbruker av olje, og man ville skjerme oljereservene og økonomien. Men så kom skiferoljenboomen og fylte oljelagrene, og i 2015 skrev president Barack Obama under på loven som opphevet eksportforbudet.

Siden den gang har det økt på, og i løpet av de få årene forbudet har blitt opphevet, har over 30 land mottatt olje fra amerikanerne, melder Reuters.

I dag fosser den amerikanske råoljen ut i markedet. Fra 2010 til 2017 økte amerikansk oljeproduksjon fra 5,5 millioner til 10 millioner oljefat om dagen. Til sammenligning produserer Russland  10.9 millioner oljefat daglig.

 Mellom 1,5 og 2 millioner fat med råolje eksporteres av amerikanske oljeprodusenter hver eneste dag. Dette kan stige til 4 millioner innen 2022.

– Jo mer de pumper ut i markedet, jo større konkurranse får nordsjøoljen, sier tidligere oljeanalytiker, nå seniorrådgiver for bærekraftig økonomi i Nordea, Thina Saltvedt til Aftenbladet.

Saltvedt forteller at den amerikanske oljen er en direkte konkurrent til norsk olje på grunn av prisene.

–  Jo mer av skiferoljen som kommer ut i markedet, jo større konkurranse får vi. Vi må nok vente litt til for å se større virkninger, så nå fungerer den som en stabiliserende faktor i oljemarkedet, men på lang sikt, i neste tiår vil konkurransen øke, sier hun.

Verdens største oljeimportør, Kina, er også det landet som importerer mest amerikansk olje. Ifølge Reuters planlegger de å doble importen til 300.000 fat per dag. Deretter vil de utvide salget i Asia og i tillegg finne nye importører for den amerikanske råoljen andre steder, deriblant i Europa.

Det Internasjonale energibyrået melder at amerikansk råolje forventes å stå for mer enn 80 prosent av veksten i den globale tilførselen av olje det neste tiåret.

Få også med deg:

  • Etter at Statoil valgte Mongstad som sin forsyningsbase for oljefeltene i Nordsjøen, har infrastrukturen blitt oppgradert for 400 millioner. Slik ser det ut på basen nå.
  • Faroe Petroleum selger 17,5 prosent av Fenja til Suncor Energy AS mot et vederlag på 54,5 millioner dollar.
  • I dag lanserte Sysla sin Instagramserie #minjobbsysla. Førstemann ut var Tore Bondhus: – Om ti år håper jeg at vi leverer olje og gass ut i verden som aldri før, forteller han.
  • Med dages oljepris vil gigantfeltet Johan Sverdrup tjene 9 millioner kroner i timen om noen år.
  • Statoil har innløst en ettårig opsjon med forsyningsfartøyet Viking Energy fra april i år. (Newsweb)
  • Før helgen ble oljelast nummer 50 sendt ut fra Goliat-feltet i Barentshavet. Dermed var det duket for kakefest på plattformen. I fjor høst var feltet for det meste stengt. (E24)
  • John Fredriksen-kontrollerte Seadrill vil i løpet av få dager offentliggjøre en ny refinansieringsløsning som vil gi obligasjonseiere større uttelling. (DN)
  • Oceanteam-ledelsen trues av tvangsavvikling og granskning. Ledelsen vil nå flytte selskapet utenlands. Det kom frem i en melding på Oslo børs, lagt ut etter stengetid fredag. (DN)
  • Kjell Inge Røkke og Akers skipseiende selskap Ocean Yield kjøper fire VLCC-ere for nær 2,7 milliarder.  – Den nest største dealen vi har inngått noensinne, sier Ocean Yield-sjefen Lars Solbakken til Finansavisen søndag.
  • PREZIOSO Linjebygg er tildelt en rammekontrakt med Aker Solutions for Nyhamna gassanlegg og Draugen plattform. (Petro.no
     

Katastrofeutbyggingen som ble en av Norges viktigste

$
0
0
Dagens nyheter

Det er mye aktivitet på Mongstad for tiden – industriområdet i kommunene Lindås og Austrheim.

Etter to år og 400 millioner kroner med oppgradering og nybygg, ser forsyningsbasen på området slik ut:

Den nye infrastrukturen på forsyningsbasen på Mongstad. Foto: Rolf Birkeland, Mongstad Eiendomsselskap

Nytt bulkanlegg, en ro-ro-kai, en LNG-terminal, et nytt varehus på 6000 kvadratmeter, ny forsyningskai og et kontrollert område for sikker logistikkflyt. Alt dette har kommet på plass de siste to årene på det som er Norges største forsyningsbase.

Et par steinkast unna, ved Råoljeterminalen, har Statoil investert 500 millioner kroner for å kunne føre i land olje fra elefantfunnet Johan Sverdrup.

Det ble feiret med belgiske trøfler trukket i sjokolade, bløtkake og beksvart industrikaffe da Mongstad var ferdig med første fase av utbyggingen i januar. Lagerkapasiteten er på 9,5 millioner fat råolje.

Verdensrekord i boretunnel på Mongstad – 122 centimeter i diameter. Foto: Adrian Søgnen

Rundt 2000 mennesker fordelt på et hundretalls ulike virksomheter er nå sysselsatt på Mongstad, som utover forsyningsbasen kanskje er mest kjent for Statoil og Shells oljeraffineri. Dette er det største av i alt to i Norge, med en kapasitet på 12 millioner tonn råolje i året. Havneområdet er også landets største, om en måler i tonnasje.

Det som før var et landlig område som kunne skilte med utmark og noen få gårdsbruk, har altså blitt et av Norges viktigste industriområder. Men veien dit har ikke bare vært enkel.

Det hele startet på 60-tallet, da de første tankene om et industriområde ble lansert. Skulle staten satse enorme summer på dette øde området? Arve Johnsen var i 1972 den eneste ansatte i Statoil, og var med å bygge opp Mongstad helt fra grunnen. I 1975 ble oljeraffineriet satt i drift, og snart begynte millionene og milliardene å trille inn.

I dag omsettes det verdier for rundt 100 milliarder kroner årlig fra Mongstad, og over tusen personer i Statoil har sin arbeidsplass her. Arve Johnsen er imidlertid ikke blant dem.

Seks milliarder over budsjett

På slutten av 1980-tallet ble raffineriet utvidet for omkring 14 milliarder kroner, med en ellevill budsjettoverskridelse på seks milliarder kroner.

Dette har blitt kjent som Mongstad-skandalen, og førte til omfattende utskiftninger i Statoils ledelse. Johnsen var én av dem som måtte gå. I ettertid har problemene dårlig forprosjektering, tekniske feilvurderinger og dårlig prosjektledelse.

I noen år fremover ble betegnelsen «en mong» brukt som synonym for seks milliarder.

En annen fiasko verdt å nevne er «vår tids månelanding», som Jens Stoltenberg kalte CO2-rensingplanene på Mongstad i sin nyttårstale i 2007.

Etter å ha brukt 1,2 milliarder la regjeringen ned planene i 2013. Månelandingen ble til «den styggeste politiske krasjlandingen vi noen gang har sett», ifølge Bellona. Rensing og lagring av CO2-utslippene fra gasskraftverket ble ikke noe av, men historien stopper ikke helt der.

Samme år ble nemlig et senter for utvikling og testing av teknologi for CO2-fangst satt i drift. Det eies hovedsaklig av Gassnova og Statoil, og er i dag verdens største.

Få også med deg:

  • 273 ville bli matros på Kartverkets båt. De har sannsynligvis aldri fått så mange søkere til en fast stilling før.
  • Faroe Petroleum selger 17,5 prosent av Fenja til Suncor Energy AS mot et vederlag på 54,5 millioner dollar.
  • Far Spica ble malt om på Vegsund Slip i januar. Nå skal den fra spot-markedet til britisk sektor, sammen med to andre Solstad Farstad-båter.
  • I dag lanserte Sysla sin Instagramserie #minjobbsysla. Førstemann ut var Tore Bondhus: – Om ti år håper jeg at vi leverer olje og gass ut i verden som aldri før, forteller han.
  • Med dages oljepris vil gigantfeltet Johan Sverdrup tjene 9 millioner kroner i timen om noen år.
  • Statoil har innløst en ettårig opsjon med forsyningsfartøyet Viking Energy fra april i år. (Newsweb)
  • Før helgen ble oljelast nummer 50 sendt ut fra Goliat-feltet i Barentshavet. Dermed var det duket for kakefest på plattformen. I fjor høst var feltet for det meste stengt. (E24)
  • John Fredriksen-kontrollerte Seadrill vil i løpet av få dager offentliggjøre en ny refinansieringsløsning som vil gi obligasjonseiere større uttelling. (DN)
  • Oceanteam-ledelsen trues av tvangsavvikling og granskning. Ledelsen vil nå flytte selskapet utenlands. Det kom frem i en melding på Oslo børs, lagt ut etter stengetid fredag. (DN)
  • Kjell Inge Røkke og Akers skipseiende selskap Ocean Yield kjøper fire VLCC-ere for nær 2,7 milliarder.  – Den nest største dealen vi har inngått noensinne, sier Ocean Yield-sjefen Lars Solbakken til Finansavisen søndag.
  • PREZIOSO Linjebygg er tildelt en rammekontrakt med Aker Solutions for Nyhamna gassanlegg og Draugen plattform. (Petro.no)

Åtte DOF-skip med nye kontrakter

$
0
0

DOF-gruppen presenterer kontraktene i en børsmelding mandag ettermiddag.

Rederiet har fått en etårskontrakt for Skandi Captain med Peterson Den Helder.

For DOF Subsea har både Skandi Neptune og Skandi Constructor har fått forlenget kontrakter i Atlanterhavet til henholdsvis begynnelsen av april og slutten av februar i år.

Samtidig har Skandi Skansens kontrakt med TechnipFMC blitt forlenget. Fartøyet har også fått en ny kontrakt ut april.

I Nord-Amerika har Harvey Deep Sea og Skandi Achiver fått kortsiktige kontrakter i første kvartal, mens Skandi Salvador fått en kortsiktig kontrakt med Saipem i Brasil.

DOF Subsea

  • Rederi som leverer undervannsløsninger for oljeindustrien.
  • Hovedkontoret ligger i Bergen.
  • DOF ASA, som igjen er kontrollert av familien Møgster fra Austevoll, eier 64,9 prosent av aksjene.

Kilde: Dof Subsea

Også i Stillhehavet har Skandi Singapore fått 30 dagers arbeid, med mulighet for forlengelse.

– Jeg er fornøyd med tildelingene av kontraktene og vår globale organisasjons evne til å sikre utnyttelsen av gruppens fartøyer i et utfordrende marked, sier administrerende direktør i DOF Subsea, Mons S. Aase i børsmeldingen.

Solcelleprodusent vil tidoble produksjonen i Norge

$
0
0

I fjor var planen å doble produksjonen og ansette 100 personer ved anlegget i Årdalstangen innerst i Sognefjorden. Nå har selskapet justert opp ambisjonene, skriver Bergens Tidende.

– Vi har sett på hva som er vårt potensial om vi tar i bruk det arealet vi har tilgjengelig. Vi snakker om en gradvis utbygging, der tredje fase innebærer produksjon i global skala med investeringer på opp mot tre milliarder kroner, sier direktør Svenn Ivar Fure. Det tredje byggetrinnet kan realiseres i 2022.

Fure mener veksten og utviklingen går så fort at det er viktig å være tidlig ute.

– Sol- og vindenergi øker for hver dag som går. Den fornybare revolusjonen som nå pågår, kan sammenlignes med de investeringene den kraftkrevende industrien opplevde på 1900-tallet på Vestlandet, sier han.

For å klare milliardinvesteringene må selskapet ut og hente mer kapital.

Kværner får milliardkontrakt

$
0
0

Kværner har signert en kontrakt med Statoil for leveransen av modulene til plattformdekket til produksjonsskipet for Johan Castberg feltet, samt sammenkopling og integrasjon av dekksmodulene med skroget.

Det skriver selskapet i en melding tirsdag.

På topp vil arbeidsomfanget involvere omtrent 2 000 Kværner-ansatte og personell hos underleverandører. Verdien av kontrakten er omtrent 3,8 milliarder kroner.

– Vi er tilfredse med at vi er valgt som leverandør til ett av de viktigste prosjektene i det globale olje- og gassmarkedet», sier konsernsjef i Kværner, Jan Arve Haugan.

– En gledens dag for Norge

Johan Castberg-feltet i Barentshavet vil bli utviklet med et produksjonsskip (FPSO). Arbeidsomfanget til Kværner inkluderer fabrikasjon av moduler til plattformdekket hvor de fleste vil bli levert av norske verft.

– Dette er en gledens dag for Norge. Kontraktstildelingen er et nytt bevis på hvilke ringvirkninger felt på norsk sokkel gir for bedrifter, arbeidsplasser og lokalsamfunn på land når norske leverandørbedrifter er internasjonalt konkurransedyktige, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (FrP) i en melding.

Her er en oversikt over noen av de viktigste kontraktene på Johan Castberg som er blitt utdelt til norske selskaper.

Utbyggingsplanen for Castberg-feltet er for tiden til behandling i departementet.

– For å legge til rette for at utbyggingen kan gjennomføres på kost og tid har departementet gitt samtykke til at denne kontrakten kan inngås før utbyggingsplanen er godkjent, sier Søviknes.

Illustrasjonsbilde av produksjonsskipet og Johan Castberg-feltet. Foto: Grafisk Geologi & Print/Kåre Spanne / Statoil

450 mill til Aker Solutions

Kværners anlegg på Stord skal fabrikkere modulene for gassinjeksjonen, re-kompressoren og separasjon, mens Kværners spesialiserte anlegg i Verdal skal fabrikkere modulen for håndtering av sjøvann og hovedpakken for rør.

Fakta

Johan Castberg

  • Statoil og lisenspartnerne har levert plan for utbygging og drift av oljefeltet Johan Castberg i Barentshavet, rundt 240 kilometer nordvest for Hammerfest.
  • Utbyggingsløsningen er en flytende produksjons- og lagerenhet tilknyttet et havbunnsanlegg. Totale investeringer er anslått til i underkant 50 milliarder kroner.
  • Forventede utvinnbare ressurser er anslått til 450–650 millioner fat oljeekvivalenter.
  • Produksjonsstart er ventet i slutten av 2022. Feltet har en forventet levetid på 30 år.
  • Rettighetshavere er Statoil Petroleum AS (operatør, 50 prosent), Eni Norge AS (30 prosent), Petoro AS (20 prosent).
  • Olje- og energidepartementet vil behandle utbyggingsplanen med sikte på framleggelse for Stortinget våren 2018.

Kilde: NTB

Som underleverandør til Kværner vil Aker Solutions’ verft i Egersund levere moduler for injeksjon av vann og kjemikalier, mens selskapets anlegg i Sandnessjøen vil levere mindre moduler, samt fakkelbommen.

Aker Solutions’ arbeid har en verdi på 450 millioner kroner, skriver selskapet i en melding. Like før jul fikk selskapet sine egne milliardkontrakter på feltet.

Skroget, inkludert boligkvarteret som fabrikkeres for Statoil av Sembcorp i Singapore, leveres til Kværners verft på Stord høsten 2020. Installasjonen av alle modulene og integrasjonen starter umiddelbart etter at skroget ankommer.

Produksjonsskipet blir testet og ferdigstilt på Stord før planlagt utslep til feltet i første kvartal 2022.

– Industriens betydelige forbedringstiltak er grunnleggende i å gjøre Johan Castberg og andre prospekter attraktive og lønnsomme å utvikle, sier konsernsjefen i Kværner.

Investeringskostnadene på Castberg-feltet beregnes til 49 milliarder kroner. Det er forventet å kunne utvinne mellom 450 og 650 millioner fat oljeekvivalenter på feltet.

Arbeid til 4.800 personer

Den innledende prosjektplanleggingen starter umiddelbart og fabrikasjonen begynner i fjerde kvartal 2018. Inkludert ringvirkninger for underleverandører, tjenesteleverandører og lignende forventes kontrakten å generere arbeid for omtrent 4.800 personer.

– Det har vært tøff internasjonal konkurranse om kontrakten, og vi ser fram til et godt samarbeid med Kværner i årene som kommer. Norske leverandører har nok en gang demonstrert konkurransekraft, sier Torger Rød, direktør for prosjektutvikling i Statoil.

Kværner planlegger også en investering på omtrent 370 millioner kroner i forbindelse med en oppgradering av verftet på Stord.

Background vector created by Kjpargeter – Freepik.com

Denne oppgraderingen inkluderer en ny dypvannskai og en utvidelse av en 1.050 tonns kran slik at den dekker det meste av Johan Castberg FPSO.

Investeringsplanen avhenger av endelig godkjennelse av styret i Kværner, skriver selskapet.

Kværner-verftet på Stord. Her er plattformdekket til Edvard Grieg under bygging. FOTO: FREDRIK REFVEM

Rapport: Klimaendringer øker risikoen for Norge

$
0
0

– Ringvirkningen av klimaendringene kan ha store konsekvenser for norsk samfunn og økonomi, slår konsulentselskapet EY fast i utredningen «Konsekvenser for Norge av klimaendringer i andre land».

Rapporten blir lagt fram på et frokostseminar hos Miljødirektoratet tirsdag morgen. Flere land gjør nå tilsvarende analyser av grenseoverskridende klimapåvirkninger og hva slags risiko disse medfører.

– Få opp tempoet i utslippskutt

Konsekvensene av global oppvarming kommer til å bli dramatiske, også i Norge, slår klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) fast.

– Rapporten viser hvor viktig det er at vi får opp tempoet med å kutte utslipp slik at vi begrenser de negative konsekvensene av klimaendringene. I tillegg er vi nødt til å forberede oss på de konsekvensene som kan oppstå, sier han.

Ifølge rapporten kan klimaendringer i andre land påvirke norske investeringer i utlandet og gi høyere priser på matvarer og importerte varer. Varmere hav kan føre til at fiskebestander flytter seg.

Kan koste dyrt

Blant de mest akutte farene som rapporten avdekker, er økt behov for bistand og nødhjelp som følge av hyppigere og kraftigere ekstremvær.

– Det er påvist en tydelig sammenheng mellom slike klimaeffekter, fattigdomsutvikling og humanitære kriser blant mennesker som bor i utsatte områder, heter det i rapporten, som peker på at destabilisering av sårbare stater, voldelige konflikter og millioner av mennesker på flukt kan bli blant konsekvensene.

– Dette kan igjen gi en økning i antall mennesker som søker asyl i Norge, påpeker Elvestuen.

Også norske investeringer i utlandet, i blant annet aksjer, obligasjoner og eiendom, er utsatt for fysisk klimarisiko. Rapporten peker for eksempel på at en orkan i Houston kan gi store utslag på norske selskapers verdi på Oslo Børs.

Dyrere mat

I tillegg vil klimaendringene gradvis føre til at verdens samlede produktivitet svekkes, ifølge rapporten. Det vil bety økt sårbarhet og høyere priser på en rekke handelsvarer, særlig innen landbruk.

Det kan få store konsekvenser for norske forbrukere, ettersom det meste av det vi spiser er importert, heter det i rapporten.

Rapporten er en såkalt makrostudie, som oppsummerer og sammenstiller eksisterende kunnskap. Det er utelukkende fysisk klimapåvirkning og klimarisikoen for samfunn og natur som er vurdert.


KLP kaster ut fire selskaper som hugger skip på strender

$
0
0

Praksisen hvor skip blir rent opp på langgrunne strender ved høyvann og hugget har blitt kritisert fra flere hold. Årsaken er risikoen det innebærer for ansatte og miljø ved å gjøre jobben uten faste installasjoner.

KLP og KLP-fondene har nå besluttet å utelukke Evergreen Marine Corporation Ltd., Korea Line Corporation, Precious Shipping PCL og Thoresen Thai Agencies PCL for slik skraping av skip.

Deres begrunnelse for å svarteliste selskapene er “alvorlig miljøskade og brudd på menneskerettighetene”, skriver selskapet i en melding.

Svartelistet av Oljefondet

Norges Bank offentliggjorde i januar utelukkelse av de samme selskapene fra Oljefondet.

KLP har gjennomgått Norges Bank sin beslutning og ser ingen grunn til å avvike fra disse anbefalingene, heter det i meldingen.

– Vi er veldig fornøyd med at Norges Bank og Etikkrådet bidrar til sette press på rederiene som skraper skip på en uansvarlig måte. KLP har besluttet å følge den standarden for utelukkelse som er satt av Etikkrådet. Det vil si at flere selskaper vil stå i fare for å bli utelukket fra KLP og KLP-fondenes investeringer dersom de fortsetter å skrape skip på en uansvarlig måte, sier leder for ansvarlige investeringer Anne Kvam.

Publiserer skrapeliste hvert år

I 2016 engasjerte KLP International Law and Policy Institute (ILPI) til å utarbeide en rapport om praksis rundt skraping av skip i Bangladesh, India og Pakistan med hensyn til risikoen for menneskerettigheter og miljø.

I rapporten kommer det frem at skraping av skip i Bangladesh og Pakistan utgjør en betydelig risiko for mennesker og miljø. Skip som avhendes i disse landene plukkes fra hverandre med minimal fokus på sikkerhet, av arbeidere uten verneutstyr, på strender der miljøgifter renner rett ned i sanden og vaskes ut i havet.

Organisasjonen NGO Shipbreaking Platform loggfører alle skip som skrapes, hvor de skrapes og hvem som var eier. Listen publiseres i februar hvert år.

“KLP gjennomgår årlig listen og følger opp selskaper hvor vi er investert dersom selskapet har skrapet skip i Bangladesh, Pakistan eller India”, skriver selskapet.

Ulykkestallene øker

Evergreen Marine Corporation er det eneste selskapet som KLP var investert i på tidspunktet for utelukkelse.

“Dette selskapet har KLP vært i dialog med om deres retningslinjer og praksis for skraping av skip. Denne dialogen har ikke ledet til tilstrekkelige endringer og KLP sendte derfor i 2017 en varsel om at selskapet var under vurdering for utelukkelse fra KLPs investeringer.”

Pan Ocean, et sør-koreansk rederi som eier og opererer bulk-, container og tankskip er satt under observasjon hos Norges Bank for samme praksis. Selskapet skal ha meldt at de vil forsøke å unngå dette fremover.

Ulykkestallene økte i fjor hos verft som hugger skip på strendene, og NGO Shipbreaking har meldt om en særdeles dyster utvikling i Chittagong i Bangladesh.

Rederiforbundet har sagt nei til skraping og fraråder sine medlemmer å hugge skip på den måten.

Blir det første hybride linefartøyet

$
0
0

Fartøyet blir 62,8 meter langt, og skal ta i bruk batteriteknologi som skal spare flere titalls tonn diesel i året, ifølge en pressemelding.

Båten blir det første hybride linefartøyet, og vil føre til en kraftig reduksjon i utslipp av klimagasser, sier daglig leder i Atlantic Longline, Kjell-Gunnar Hoddevik.

– Vi er svært opptatt av å få klimagassutslippene så lave som mulig. Batteripakken som kommer ombord i Atlantic vil først og fremst avlaste hovedmotoren, slik at den kan gå jevnere og på et mer gunstig turtall. For eksempel vil dette ha stor innvirkning når vi går i ruskete sjø. I tillegg til batteripakken har vi gode systemer for gjenbruk av varme, og vi har den beste teknologien for å redusere NOx-utslippene, sier Hoddevik.

Også rederlaget Lie Gruppen i Hordaland satser på hybrid. De har nylig kontrahert en snurper som veksler mellom LNG og strøm.

– For oss er det viktig å være i forkant når det gjelder å ta i bruk miljøteknologi. Ved å ta i bruk LNG med elektrisitet, tar vi et langt steg i retning av å redusere klimagassutslippene. NOx-utslippene blir redusert med 90 prosent og CO2-utslippene med 20 prosent, sier daglig leder i Liegruppen fiskeri, Ole Christer Lie.

Helifuel gjør flere ansettelser etter en god høst

$
0
0

Som følge av flere kontrakter den siste tiden har Helifuel gjort flere nyansettelser.

– Vi har lagt bak oss et godt 2017 som resulterte i 20% omsetningsøkning fra 2016. Resultatene har også fulgt etter. Året har også innbefattet flere nyansettelser, det er veldig gledelig, sier daglig leder Jorunn Håvardsholm.

En av kontraktene er en større leveranse til BP Mad Dog 2 prosjektet i USA, som er en forlengelse av BP’s største oljefunn i Gulf of Mexico. Selskapet skal levere helikopterfyllesystem designet og produsert i Sveio, og levering skal skje i høst og kjøpes inn av Samsung verftet i Korea. Dette sikrer basisvirksomheten til Helifuel første halvdel av 2018.

– Det er et svært engineeringkrevende prosjekt. Det er også særdeles gøy å se at vi sikrer disse komplekse prosjektene. Her kreves god forståelse av det amerikanske markedet. Vi har gjennom årene etablert en sterk posisjon i USA etter leveranse av flere tyngre systemer til denne verdensdelen, sier den daglige lederen.

Nylig sikret Helifuel også seg kontrakt på leveranse av helikopterfyllesystem til REV, det nye
forskningsfartøyet til Kjell Inge Røkke.

– Det er utrolig spennende å levere og tilpasse våre leveranser til forskjellige applikasjoner. Til slike spesialfartøyer er plass normalt et vesentlig kriterium. Til forskjell fra leveranser til typiske oljeplattformer som Mad Dog II, kreves spesialtilpassede, gjerne kompakte løsninger og hvorav deler av systemene bygges inn i skipet, sier Håvardsholm.

 

Aker Solutions-verft: – Nå går det bare én vei

$
0
0

Kontrakten til Kværner innebærer levering av moduler til produksjonsdekket på produksjonsskipet (FPSO) for Johan Castberg-feltet og dermed drypper det videre på Aker Solutions.

Som underleverandør til Kværner vil blant andre Aker Solutions verft i Egersund levere moduler for injeksjon av vann og kjemikalier, mens selskapets anlegg i Sandnessjøen vil levere mindre moduler, samt fakkelbommen, skriver Kværner i en pressemelding.

– Nå har vi nok å gjøre fremover

Aker Solutions får et oppdrag verdt 450 millioner kroner. Hvor mye jobb det betyr for Egersund-verftet er ikke sikkert.

– Det er to små moduler, men det gir godt arbeid her nede. Eksakt antall mann i arbeid på dette prosjektet er ikke sikkert enda. Dette starter vi ikke på før i 2019, men vi har nok å gjøre frem til det, sier vara tillitsvalgt og klubbleder Oddvar Hølland i Aker Solutions Egersund til Aftenbladet.

Det har vært en god start på året for Aker Solutions, noe som har ført til jubel i Egersund. Dagens nyhet sikrer arbeid i ytterligere år, noe som er betryggende.

– Det er full produksjon her i Egersund og masse aktivitet, så nå går det bare en vei, sier klubblederen.

Produksjonsskipet skal bli testet og ferdigstilt på Stord før planlagt utslep til feltet i første kvartal 2022.

Svein Oskar Nuland. Foto: Pål Christensen

– Dette er en gledens dag for Norge

Verftsdirektør Svein Oskar Nuland er godt fornøyd med kontrakten og det som fører med.

– Vi ser frem til å jobbe med Kværner og Statoil på disse modulene som sikrer arbeid flere steder i Norge, sier han i en pressemelding.

Gode nyheter for et stort selskap er gode nyheter for et annet, noe som er gode nyheter for norske arbeidsplasser.

– Dette er en gledens dag for Norge. Kontraktstildelingen er et nytt bevis på hvilke ringvirkninger felt på norsk sokkel gir for bedrifter, arbeidsplasser og lokalsamfunn på land når norske leverandørbedrifter er internasjonalt konkurransedyktige, sier olje- og energiminister Terje Søviknes (FrP) i en melding.

Nye milliarder fra Castberg – disse selskapene får en bit av kaken

$
0
0
Dagens nyheter

I dag kunne Røkkes oljeserviceselskap Kværner juble hele veien til banken. De er en av dem som får stor-kontrakter i kjølvannet av Johan Castberg-planene (les: 3,8 milliarder).

Analyser fra Agenda Kaupang viser at prosjektet vil bidra med rundt 47.000 årsverk i Norge i løpet av utbyggingsfasen fra 2018-2022.

Estimat for norsk andel er på omtrent 50 prosent i prosjektfasen og om lag 80 prosent i driftsfasen.

Johan Castberg

  • Statoil og lisenspartnerne har levert plan for utbygging og drift av oljefeltet Johan Castberg i Barentshavet, rundt 240 kilometer nordvest for Hammerfest.
  • Utbyggingsløsningen er en flytende produksjons- og lagerenhet tilknyttet et havbunnsanlegg. Totale investeringer er anslått til i underkant 50 milliarder kroner.
  • Forventede utvinnbare ressurser er anslått til 450–650 millioner fat oljeekvivalenter.
  • Produksjonsstart er ventet i slutten av 2022. Feltet har en forventet levetid på 30 år.
  • Rettighetshavere er Statoil Petroleum AS (operatør, 50 prosent), Eni Norge AS (30 prosent), Petoro AS (20 prosent).
  • Olje- og energidepartementet vil behandle utbyggingsplanen med sikte på framleggelse for Stortinget våren 2018.

Kilde: NTB

Her er en foreløpig oversikt over selskapene som får ta del i det gedigne offshoreprosjektet:

I Norge:

I utlandet:

Vil du abonnere på nyhetsbrev fra Sysla? Det kan du gjøre ved å klikke her.

Få også med deg:

  • Hør arbeiderne på Aker Solutions-verftet sine reaksjoner etter gladmeldingen tirsdag: – Nå går det bare én vei.
  • Er det én ting GIEK-sjef Wenche Nistad har lært av offshore-krisen, er det at hun skulle ha vært strengere. Nå regner hun med å tape syv milliarder kroner. Hør podcasten her.
  • KLP kaster ut fire selskaper som hugger skip på strender. Oljefondet svartelistet de samme selskapene i januar grunnet alvorlig miljøskade og brudd på menneskerettigheter.
  • Ikke siden 2005 har driftinntektene for Stavanger-verftet Rosenberg vært lavere enn i fjoråret. Likevel klarte de å snu minus til pluss på bunnlinjen.
  • Helifuel gjør flere ansettelser etter en god høst med en rekke kontrakter, blant annet i USA.
  • Atlantic Longline lager verdens første hybride linjefartøy. Her er en oversikt over alle de andre typene fartøy som har fått hel eller delvis batteridrift de siste årene.
  • Solcelleprodusenten Norsun planlegger å investere tre milliarder kroner og tidoble produksjonen i Norge.
  • Norsk handel, finans, infrastruktur og havnæring er blant områdene som kan bli hardt rammet av framtidige klimaendringer i andre land, ifølge en ny rapport.
  • Det Christen Sveaas-dominerte offshorerederiet Viking Supply Ships går enda mer i minus til tross for positive bidrag på kostnadssiden. Årsaken er et fortsatt svakt marked, ifølge sjef Trond Myklebus i Viking Supply. (DN)
  • Diamond Offshore har vunnet en tobrønnskontrakt med oppstart sent i september 2018 fra Chevron for operasjoner med “Ocean Guardian” på britisk sokkel, ifølge selskapets flåteoppdatering mandag. (DN)
  • Awilco fikk et driftsresultat (ebitda) på 1,7 millioner dollar i 2017, mot 19,8 millioner i 2016. Fraktinntekter var 20,4 millioner dollar i fjor, mot 34,8 i 2016. (Newsweb)
  • Rowan Stavanger har nylig fullført en større pluggekampanje for Repsol på Varg-feltet. I august skal den igjen på jobb for samme oppdragsgiver. Repsol benytter seg nemlig av en opsjon og skal bruke Rowan Stavanger på Yme-feltet. (Petro.no)
  • Norway Royal Salmons resultat svekket seg i fjerde kvartal fra året før. Årsaken er blant annet sykdom i tre anlegg. (E24)

Det kalles for verdens farligste yrke. Nå lukkes dørene for rederier som er involvert.

$
0
0
Dagens nyhetsbrev

Lørdag 11. april 2015 ble en skjebnedag for 38 år gamle Mohamed Edris. Da arbeidet han på et verft i Bangladesh, og skulle kutte opp den 40 tonn tunge propellen på konteinerskipet Eurus London, ifølge The Guardian.

Da propellen var sveiset av, falt den ned på en metallplate, før den spratt tilbake mot Edris med voldsom kraft. Foten hans ble kuttet av over kneet, han mistet synet på det ene øyet, og han brakk nesten ryggen.

38-åringen ble en del av en dyster statistikk.

Ifølge en rapport fra International Law and Policy Institute (ILPI) er skipsopphugging kalt verdens farligste yrke. Både mennesker og miljø utsettes for risiko når skip blir rent opp på langgrunne strender ved høyvann og hugget opp uten faste installasjoner.

Senest i desember meldte interesseorganisasjonen NGO Shipbreaking Platform om en skremmende utvikling på strandverftene i Chittagong i Bangladesh. Fram til september i fjor hadde man sett en nedgang i antall ulykker, men så snudde det. Mot slutten av 2017, bare i løpet av to måneder, var det åtte skader og seks dødsfall.

Av de 227 fartøyene som på verdensbasis ble til spiker i tredje kvartal i fjor, viser tall fra samme organisasjon at 124 ble “beachet” i India, Pakistan eller Bangladesh.

toppen av versting-listen over skip som hugges opp under kritikkverdige forhold, kom 11 skip fra Hellas i tredje kvartal. Sør-Korea og Singapore solgte 6 fartøyer hver til asiatiske strender.

I dag melder KLP og KLP-fondene at de har besluttet å utelukke Evergreen Marine Corporation Ltd., Korea Line Corporation, Precious Shipping PCL og Thoresen Thai Agencies PCL for slik skraping av skip.

I januar svartelistet Oljefondet fire rederier for å ha sendt skip til opphugging på strendene i Pakistan og Bangladesh. KLP har gjennomgått Norges Bank sin beslutning og ser ingen grunn til å avvike fra disse anbefalingene, opplyser selskapet i en pressemelding.

– Vi er veldig fornøyd med at Norges Bank og Etikkrådet bidrar til sette press på rederiene som skraper skip på en uansvarlig måte. KLP har besluttet å følge den standarden for utelukkelse som er satt av Etikkrådet. Det vil si at flere selskaper vil stå i fare for å bli utelukket fra KLP og KLP-fondenes investeringer dersom de fortsetter å skrape skip på en uansvarlig måte, sier leder for ansvarlige investeringer Anne Kvam.

Norges Rederiforbund har sagt nei til beaching og fraråder medlemmer å hugge skip slik.

I 2016 også kom nye EU-regler som setter strenge krav til huggefasiliteter. Retningslinjene gjør det klart at en strand ikke er et passende sted for en høy-risiko tungindustri med farlig avfall. Verftene må søke om å bli EU-godkjente verft som europeiske rederier kan bruke.

Få også med deg:

  • Er det én ting GIEK-sjef Wenche Nistad har lært av offshore-krisen, er det at hun skulle ha vært strengere. Hør den ferske episoden av Sysla Shipping her.
  • Atlantic Longlines fartøy blir det første hybride linefartøyet, og det største som er bygget i sin klasse.
  • Det Christen Sveaas-dominerte offshorerederiet Viking Supply Ships går enda mer i minus til tross for positive bidrag på kostnadssiden. Årsaken er et fortsatt svakt marked, ifølge sjef Trond Myklebus i Viking Supply. (DN)
  • Nordic American Tankers tapte 75,5 millioner dollar i fjor. På børsen verdsettes rederiet til 280 millioner dollar etter et kraftig kursfall. (Finansavisen)
  • Awilco fikk et driftsresultat (ebitda) på 1,7 millioner dollar i 2017, mot 19,8 millioner i 2016. Fraktinntekter var 20,4 millioner dollar i fjor, mot 34,8 i 2016. (Newsweb)

Eksportfirma og slakteri politianmeldt, mistenkt for å selge syk laks til Kina

$
0
0

Sysla korrigerer: I en tidligere versjon stod det at to personer var siktet for uriktig forklaring til offentlig myndighet. Dette riktige er at de er siktet for medvirkning til uriktig forklaring.

Et slakteri og et firma er anmeldt til politiet, mistenkt for å ha eksportert laks fra oppdrettsanlegg med fiskesykdommen PD til Kina.

PD er en forkortelse for pancreas disease, og gjør at fisken brått slutter å spise. Etter 2-3 uker dør den. Den er ikke farlig for mennesker.

Selskapene det er snakk om er eksportselskapet Ocean Quality i Bergen og lakseslakteriet Bremnes Seashore på Bømlo.

Politiet hadde razzia ved de to selskapene forrige uke.

– Vi har gjort beslag som vi mener kan være av interesse, utifra den anmeldelsen fra Mattilsynet, sier politiadvokat Hallvard Gardshol Bjørndal i Sør-Vest politidistrikt.

To personer siktet

To personer, en fra hvert selskap, ble pågrepet i razziaen, ifølge Bjørndal. De er nå løslatt.

I en tidligere versjon av denne artikkelen var politiadvokat Bjørndal sitert på at de to personene var siktet for uriktig forklaring til offentlig myndighet. Han presiserer at de to personlig ikke har avgitt uriktig forklaring, men mistenkes for å ha medvirket til den uriktige rapporteringen til Mattilsynet.

– Det går på medvirkningsansvar, og det er ikke dem som står personlig for rapporteringen som gjøres, sier Bjørndal.

Politiet vil ikke fremstille de to for varetektsfengsling.

– Vi mener vi har sikret bevisene, og at det derfor ikke er hensiktsmessig, sier Bjørndal.

Styreleder: – Utført bevisst

Mattilsynet har suspendert selskapene for eksport til Kina. Ocean Quality mottok vedtaket 31. januar, etter at Mattilsynet avdekket uriktig dokumentasjon på tilsyn mot Bremnes Seashore 25. og 26. januar.

Styreleder Øyvind Fossøy i Ocean Quality sier at det er ansatte hos dem som har gjenbrukt tidligere egenerklæringer for å få ut eksport- og helsesertifikat fra Mattilsynet.

– Vi har nå iverksatt umiddelbare tiltak for å skjerpe inn rutinene for egenerklæring og internkontroll, sier Fossøy.

– Det kan tolkes at dere har hatt for dårlige rutiner før. Har dere det?

– Vi har hatt gode rutiner, og har aldri før vært i nærheten av en slik sak. Dette har skjedd i en veldig tidsbegrenset periode, og det er etter det vi vet utført bevisst av enkeltansatte. Når vi nå har sett det skje, har vi skjerpet rutinene, sier han.

De har suspendert to ansatte fra sitt selskap.

– Da de gjorde dette, forsto de nok ikke hvor alvorlig en slik handling er. Da alvoret i situasjonen gikk opp for dem, ble de fryktelig lei seg, sier Fossøy.

De avventer nå resultatet av politietterforskningen.

– Dersom det skulle vise seg gjennom politierforskningen at de finner mer enn dette, må vi skjerpe rutinene ytterligere. Vi har ikke grunn til å tro det nå.

Beklager til medsiktet selskap

Fossøy i Ocean Quality beklager hendelsen.

– Vi beklager på det sterkeste det som har skjedd. Mattilsynet er forledet til å utstede helsesertifikat på feil grunnlag. Samtidig beklager vi overfor kundene, som har fått fisk som har vært smittet med PD. Vi er glade for at Mattilsynet har avdekket dette, og at vi fikk stoppet praksisen.

Background vector created by Kjpargeter – Freepik.com 

Han er også lei seg på Bremnes Seashores vegne.

– Kontrollen skjedde på Bremnes Seashore på Bømlo, og de er blandet inn uten å ha noen medvirkning. Så langt vi vet er det kun enkeltansatte i Ocean Quality som har vært involvert i dette, sier Fossøy.

Administrerende direktør Einar Eide i Bremnes Seashore sier at de er uskyldige i saken.

– Alt tyder på at er en sak som gjelder ansatte i Ocean Quality alene. Bremnes Seashore er dratt inn i saken fordi vi selger laksen vår gjennom Ocean Quality.

– Føler du at dere har gjort noe feil?

– Nei, etter det vi kjenner til, er feilene skjedd av Ocean Quality ansatte alene. De har nå gått gjennom sine rutiner og satt inn tiltak for å hindre at noe slikt skal skje igjen.

Ufarlig for mennesker

Norsk laks skal være fri fra PD når den selges. Mattilsynet skriver i en pressemelding at kravet om PD-fri laks har ingenting med mattrygghet å gjøre, og at PD-smittede laks er trygge å spise.

Ocean Quality sier at de har de sendt feilmerket fisk til Kina i det de betegner som «en begrenset periode på noen uker».

– Dette er en ganske alvorlig sak. Systemet er basert på tillit, og at rapporteringen skal være i orden, sier Bjørndal i politiet.


Her leter det norske skipet etter styrtet Malaysia Airlines-fly

$
0
0

Sysla kan presentere dronebilder fra jakten på det forsvunnede flyet MH370.

På vei fra Kuala Lumpur til Beijing, 8. mars 2014, forsvant Malaysia Airlines-maskinen fra radarene. 239 mennesker var om bord i flyet. Vraket er aldri funnet, men deler er funnet vest i Det indiske hav.

Illustrasjon: Adrian Søgnen. Kart: Google maps

 

Fant to interessante områder

I januar ble det klart at det norske skipet Seabed Constructor var satt til å lete etter flyet. Skipet eies av bergensbaserte Swire Seabed, og har søker med avansert, norskprodusert teknologi i Det indiske hav.

Det amerikanske selskapet Ocean Infinity leder søket. Robotene er såkalte AUVer – autonome undervanssfartøy – delbygd av Kongsberg Maritime i Horten.

Seabed Constructor kom til søkeområdet 21. januar. Med teknologien kan de undersøke et område på 1.100 km² om dagen.

Totalt er skipet ment til å søke 25.000 km² – et område like stort som Hordaland og Rogaland til sammen, forteller Ocean Infititys talsperson, Mark Antelme.

– Vi undersøkte to interessante områder, men har ikke funnet noe enda, sier Antelme til Sysla.

Interessante områder som viste seg å være geologiske formasjoner på havbunnen. Foto: Ocean Infinity.

Peilerstopp grobunn for konspirasjonsteori

I forrige uke seilte skipet inn til Fremantle ved Perth på Australias vestkyst for å fylle drivstoff og bytte mannskap. Da forsvant skipet fra radaren, noe som forårsaket konspirasjonsteorier på nettet.

Den britiske tabloidavisen Daily Mail spekulerte i at båten gjemte seg for å sikre seg betaling før de avslørte hvor vraket lå.

Finnerlønnen er på 540 millioner kroner. Finner de ikke flyet, drar de hjem uten betaling.

Ifølge Antelme var det ingen hold i spekulasjonene.

– Peileren slo seg av i et par dager i forrige uke, men kom på igjen før fartøyet nådde Perth, sier Antelme.

– Ocean Infinity vil ikke gi inntrykk av at de har funnet vraket, sier han.

Skipet er nå på vei tilbake til søkeområdet. Det skal ta fire dager fra Fremantle, som de forlot mandag.

Skipet er registrert i NIS.

Så mye billigere er det å produsere på norsk sokkel enn britisk

$
0
0

Kostnadene ved å produsere olje og gass varierer betydelig mellom ulike land.

Tall Sysla har fått fra analysebyrået Rystad Energy viser den gjennomsnittlige driftskostnaden (Opex) ved å produsere et fat oljeekvivalenter i verdens 25 største olje- og gassprodusenter:

Fakta

Opex (Operating expense)

  • I økonomisk teori skilles det mellom driftskostnad (Opex) og kapitalkostnad (Capex)
  • Driftskostnad er de løpende kostnadene knyttet til produksjon og drift
  • Kapitalkostnader er investeringer i eiendeler, for eksempel en maskin eller plattform, og vedlikehold
  • Driftskostnadene i denne saken er funnet ved å dele Opex i amerikanske dollar på total produksjon av olje og gass i oljeekvivalenter

Kilde: Investopedia.com, Rystad Energy.

– Dette er driftskostnadene på felt som er i produksjon i dag. Tallene omfatter altså ikke kostnader relatert til vedlikehold, boring av nye brønner og feltutbygginger, forklarer analytiker Tore Guldbrandsøy i Rystad Energy.

Tore Gulbrandsøy. Foto: Ola Myrset

– Oppsiktsvekkende lavt

Han synes det er interessant at norsk sokkel ligger så lavt på listen.

– Det er imponerende at vi scorer så bra i global sammenheng og er nummer to etter Algerie hvis vi ser bort fra produsentene i Midtøsten, mener Gulbrandsøy.

Norsk sokkels plassering på listen er også det første sjeføkonom Kyrre Knudsen i SR-Bank bemerker.

– Norge ligger oppsiktsvekkende lavt, mener Knudsen.

– Det er veldig positivt på lang sikt og reduserer avhengigheten av høy oljepris. Dette betyr at norsk sokkel er svært robust, legger han til.

Store felt = billig produksjon

Knudsen peker imidlertid på at Norge har noen svært store felt som er med på å trekke ned. Store felt gir lavere enhetskostnader.

– Uten de fire største feltene ville bildet sett annerledes ut, sier sjeføkonomen.

På den andre siden av Nordsjøen er kostnadene langt høyere. Snittkostnaden for et produsert fat på britisk sokkel var i 2017 16 dollar, mot 6 dollar på norsk sokkel.

– Britene har mindre og mer modne felt, og ikke så god infrastruktur. Men de har hatt betydelige kostnadsreduksjoner senere år, sier Tore Gulbrandsøy.

I 2015 var snittkostnaden per fat 24 dollar på britisk sokkel. Dermed har den falt 33 prosent på to år.

Også de fleste andre landene på listen har redusert kostnadene de siste årene.

Statfjord i Nordsjøen er et av de store feltene som presser kostnadene ned. Foto: Fredrik Refvem.

– Bare å stikke spydet i jorden

Det er flere årsaker til de store forskjellene mellom ulike land. Blant annet er ressurstype og produksjonsmetode sentralt. Det er dyrt å utvinne oljesand og ressurser langt til havs og på store havdyp. Derfor ligger land som Brasil, Canada og Angola høyt på listen.

I den andre enden av skalaen ligger landene i Midtøsten. Der finnes store deler av ressursene i enorme felt på land.

– Det er veldig enkelt å hente opp disse ressursene. Det er nærmest bare å stikke spydet i jorden, så flommer oljen opp, sier Kyrre Knudsen.

Hans Jakob Hegge. Foto: Pål Christensen

Laveste på ti år

Også for Norges oljegigant Statoil har driftskostnadene gått betydelige ned de siste årene.

– På norsk sokkel leverte vi i fjor de laveste driftskostnadene på ti år. Samlet sett har selskapet redusert driftskostnadene med 30 prosent siden 2014, forklarer pressekontakt Morten Eek.

På Statoils kapitalmarkedsdag i London i forrige uke sa finansdirektør Hans Jakob Hegge at driftskostnadene ble redusert med 6 prosent fra 2016 til 2017 og nå ligger på om lag fem dollar per fat for selskapets globale virksomhet.

– Målet er å opprettholde dette nivået fram mot 2020, sa Hegge.

Betaler 1,3 milliarder i utbytte – må kutte en halv milliard

$
0
0

I fjerde kvartal 2017 oppnådde Marine Harvest et operasjonelt driftsresultat på 181 millioner euro, skriver iLaks. Totalt i 2017 oppnådde Marine Harvest et operasjonelt driftsresultat på 792 millioner euro, som gjør fjoråret det beste i konsernets historie.

Konsernet oppnådde en inntjening på 1 010 millioner euro i kvartalet og 3 654 millioner euro totalt i 2017.

Med bakgrunn i resultatene og en solid finansiell posisjon, har styret besluttet kvartalsutbytte på 2,60 kroner per aksje.

Lakseprisen under press

Utbyttet vil bli betalt som ordinært utbytte, og ikke som tilbakebetaling av innbetalt kapital, opplyser selskapet i en pressemelding.

– Global produksjonsvekst i næringen satt lakseprisen under press i alle markeder i fjerde kvartal. Det er oppmuntrende at produksjonen og tilbudet øker, men markedet trenger tid på å tilpasse seg til veksten etter den globale produksjonsnedgangen vi så i 2016, sier konsernsjef, Alf-Helge Aarskog.

Totalt slaktevolum i kvartalet var 112 628 tonn. Forventet slaktevolum for 2018 er 410 000 tonn.

Marine Harvest Norway oppnådde et operasjonelt driftsresultat per kg på 1,77 euro i fjerde kvartal, mens Marine Harvest Scotland og Marine Harvest Canada oppnådde et operasjonelt driftsresultat per kg på henholdsvis 1,19 og 0,98 euro.

Skal spare 50 mill euro

Marine Harvest Chile oppnådde et operasjonelt driftsresultat per kg på 1,03 i kvartalet euro. Disse tallene inkluderer bidrag fra Salg og Markedsføring, inkludert Consumer Products. Consumer Products rapporterte et operasjonelt driftsresultat på 25,9 millioner euro. Marine Harvest Fish Feed rapporterte et operasjonelt driftsresultat på -2,8 millioner euro.

– 2017 var et veldig bra år for Marine Harvest finansielt, og jeg er stolt av innsatsen alle Marine Harvest-ansatte har lagt ned for å oppnå dette. Jeg er likevel bekymret for økende kostnader og utfordrende biologiske forhold. Vi har derfor iverksatt et globalt kostnadskutt-program, med mål om å spare 50 millioner euro. Vi forventer å gjøre besparelser i alle deler av organisasjonen, sier Aarskog.

«En politiker fra Østlandet har ikke peiling på hva som foregår»

$
0
0

Enda en gang avslører Miljødirektoratet at oljeopphogger AF Offshore Decom i Vats i Rogaland ikke har god nok kontroll på utslipp og oversikt over farlige stoffer som bedriften behandler fra gamle oljeinstallasjoner.

– Vi er kanskje nødt til å etterlyse mer politisk handling når det gjelder denne aktiviteten. Et selskap som AF Decom har gått litt under radaren. Det blir litt som oppdrettsnæringen, de kan jobbe i det skjulte med sitt, sier Jan-Hugo Holten til Aftenbladet.

Han er rådgiver for maritime og marine saker i Norges Miljøvernforbund.

Siste stopp i norske fjorder

– Denne næringen burde hatt mer oppmerksomhet. De gjør en jobb som må gjøres, men jobben må gjøres på en skikkelig måte, og aktiviteten må følges opp.

  • Maersk-plattformen Janice A er under skroting i Vats. Den har tatt fyr to ganger på kort tid under arbeidet. «Uvanlig ofte» kalte prosjektdirektøren det.

Å destruere gamle oljeinstallasjoner er en lovpålagt del av arbeidet til oljeselskapene som opererer på norsk sokkel. Gamle oljeinstallasjoner inneholder store mengder farlig avfall som kvikksølv, PCB, radioaktivt avfall og andre farlige metaller. Hvordan opphoggingsaktiviteten håndteres, er derfor avgjørende for at farlig avfall ikke slippes ut i norske fjorder.

Holten understreker at siden opphoggingsstedene i norske fjorder er siste stopp for oljeinstallasjoner, er det utrolig viktig at arbeidet blir håndtert på en god måte.

Mer opphogging

Etter at Miljødirektoratet fant avvik i Vats hos oljeopphogger AF Offshore Decom, mener Holten at det virker som at bedriften har store utfordringer med å håndtere avfallet på en skikkelig måte.

– En politiker fra Østlandet har ikke peiling på hva som foregår i Vats, Stord eller Lutelandet. Vi må ikke la en «ute-av-syne-ute-av-sinn-holdning» få dominere, sier Holten til Aftenbladet.

Han minner om at opphoggingsvirksomheten kommer til å øke kraftig i årene som kommer. Vats i Rogaland, Stord i Hordaland og Lutelandet i Sogn og Fjordane tar i dag unna for mye av skrotingen fra oljevirksomheten.

Les hele saken hos Stavanger Aftenblad.

Bourbon Offshore skal «koble» sammen flåten og selge 41 skip

$
0
0

Den nye handlingsplanen til Bourbon Offshore kalles #Bourboninmotion, og ble presentert tirsdag denne uken, ifølge Hegnar.no.

Planen er laget for at offshoregiganten skal være klar for oppturen som nå er ventet i markedet, og er todelt. Aktivitetene til konsernet skal deles inn i tre frittstående selskaper: Bourbon Marine & Logistics, Bourbon Subsea Services og Bourbon Mobility.

I tillegg skal flåten kobles sammen som en del av den digitale revolusjonen, slik at driften blir mer lønnsom for fartøyene. Dette gjelder de 132 moderne supplyskipene i rederiet, og medfører en investering på 75 millioner euro de neste tre årene.

Den tradisjonelle flåten til Bourbon Marine & Logistics består av 65 fartøy, og blant disse er det 41 eldre fartøy som ikke kan kobles opp. Planen er at disse skal selges, noe man venter vil medføre en nedskrivning på 170 millioner euro.

Viewing all 2174 articles
Browse latest View live


Latest Images

MERKUR I RETRO!

MERKUR I RETRO!

MERKUR I RETRO!

MERKUR I RETRO!

Beijing–Oslo blir helårsrute

Beijing–Oslo blir helårsrute

Kansellerer seks flighter mandag

Kansellerer seks flighter mandag